Det har vært en rar uke for menneskeheten. 

Det er for gjort å miste synet av det store bildet i blant, og i stedet henge oss opp i smålige detaljer: hva som er mitt og ditt, i stedet for å tenke på oss. Det har nesten blitt for enkelt å skape skiller og spille på frykt – oss mot dem, meg mot deg – og fokusere på forskjellene mellom oss i stedet for likhetene. Og deretter bruke dette som grunnlag for forskjellsbehandling. I det siste har det blitt mye mer av dette, og det er vondt å være vitne til. For føltes det ikke ut som om vi var på riktig vei en liten stund?