Det er alltid hyggelig å se Månen på himmelen om kvelden. Og det er spesielt hyggelig når jeg er alene på et fremmed sted.

Jeg klarer ikke la være å smile til Månen når jeg ser den om kvelden. Månen har på en måte fulgt meg (og deg) hele livet. Den har tittet forsiktig inn av vinduet mitt, fulgt meg hjem på mørke vinterkvelder, og våket over huset mitt når jeg har ligget og drømt om natten. Selv har jeg stått opp midt på natten for å hilse på den når Jorda skygger for den, og for å se på den i teleskopet mitt.