«Born to gaze into night skies.»
Denne setningen har fulgt meg siden jeg hørte den i sangen «Australia» av The Shins som kom i 2007. Jeg har – så lenge jeg kan huske – sett opp mot nattehimmelen og fundert over universet og min plass i det, og meningen med alt sammen. Universet har skiftet mellom å fremstå vakkert og fryktelig, og det har vært både en kamp og et eventyr å leve i det.
Denne tatoveringen er en slags hyllest til alle de kveldene og alle de tankene. Og de førte meg med tiden til å studere astrofysikk. Det var den eneste måten jeg klarte å finne en form for mening i et tilsynelatende meningsløst univers.
Jeg tror vi mennesker dessuten har det iboende i oss å se mot himmelen og undre oss, og ønske å finne ut hva som er der ute og hvordan vi passer inn i alt sammen.
Designprosessen
Jeg hadde tidlig bestemt meg for at sitatet skulle se håndskrevet ut. Etter å ha test ut hundrevis av håndskriftlignende fonter, fant jeg ut at jeg ville ha min egen håndskrift for å gjøre det mer personlig og organisk. Tekst skrevet med en font ser ofte ut som den er skrevet med nettopp en font fordi tekstlinjene blir unaturlig rette og fordi en bokstav alltid ser lik ut hver gang den gjentas. Når man skriver for hånd blir det derimot en naturlig variasjon fordi bokstavformene endrer seg ut ifra hvilke bokstaver som kommer før og etter i ordet.
Så jeg har sittet og skrevet den samme setningen om og om igjen i Illustrator på datamaskinen. Bokstavformene og hvordan forskjellige bokstaver henger sammen, blir alltid litt forskjellig fra gang til gang.
Deretter har jeg kombinert de skrivemåtene jeg likte best og justert litt på bokstavformene for å komme fram til et fint resultat. Kunsten er å ikke pirke for mye, for da mister man den håndskrevne følelsen etter hvert. Håndskrift skal ikke være perfekt, og det er vanskelig å la det være!
Deretter photoshoppet jeg inn de skriftversjonene jeg likte best på armen min for å få et bedre inntrykk av hvordan det ville se ut. Det gjorde jeg også fordi jeg ønsket at den nye tatoveringen skulle passe sammen med den gamle tatoveringen i strektykkelse og stil.
Til slutt gjensto det å velge hvilken skriftvariant jeg ønsket, og det endelige motivet ble dette:
Resultatet
Jeg tok tatoveringen hos Timeless Tattoo i Oslo. Det gjør ganske vondt å bli tatovert – det kjennes som å bli stukket med en tykk nål inn i huden, for deretter å dra den sakte bortover. Med en liten tatovering går det heldigvis ganske fort over. Jeg tror ikke det tok mer enn 10 minutter å tegne inn ordene.
Her er noen bilder fra selve tatoveringsprosessen:
Deretter må man pleie godt (vaske og smøre flere ganger om dagen) med tatoveringen i noen uker før den har grodd. Nå er den omtrent ferdig grodd og da ser det slik ut:
I tillegg til å få ny tatovering, fylte jeg også på den gamle tatoveringen min med ferskt blekk. Den søte fuglen er rundt ti år gammel og har falmet litt med årene.
Før og etter
Råd til deg som tenker på å ta tatovering
1) Ikke ta tatovering som 16-åring!
Her snakker jeg av egen erfaring. Jeg tror ikke det er så mange tatoveringsstudioer som praktiserer det lenger og de opererer nå heller kun med 18-årsgrense. Men da jeg var 16 år gikk det helt fint å få tatt tatovering. I teorien skulle man ha med «lapp fra foreldre», men jeg kan ikke huske at noen spurte meg om alderen min.
Da jeg var 16 år hadde jeg svart hår, gikk i svarte klær og nagler og hørte på heavy metal. Dermed tok jeg en tatovering med skikkelig svart, gotisk skrift. Det tok nok ikke mer enn et par år før jeg var en helt annen person og tatoveringen ikke føltes som «meg» lenger.
Angrer man på en tatovering, har man to alternativer: Ta en større tatovering for å dekke over – en såkalt «cover-up» – eller fjerne med laser. Jeg valgte det siste og har sikkert brukt 20 000 kr på å nesten få bort tatoveringen jeg tok da jeg var 16 år. Jeg måtte til ørten behandlinger over flere år som var like smertefulle som å ta tatoveringen, så det anbefales ikke.
Bilder fra laserfjerning i 2015. Fornøyd med å være i gang – og fascinert av fysikken bak.
Helt borte blir tatoveringen imidlertid heller ikke (i Photoshop-bildet lenger opp i innlegget har jeg visket den bort helt). Men den er blitt svak nok til at den ikke plager meg lenger. På én måte er det fint at den fortsatt er litt synlig, for det blir som et arr som minner meg om en tid av livet som er forbi.
Den neste tatoveringen min (fuglen på armen) tok jeg da jeg var 25 år, og den har jeg ikke angret på siden.
2) Tenk på motivet lenge.
Den nye tatoveringen jeg har tatt nå, har jeg tenkt på i årevis – både sitatet og plasseringen på kroppen. Derfor føltes det veldig trygt og fint å ta den nå. Ikke ta tatovering så fort du får en fin idé – la det modnes først.
Jeg tror også at motiver som betyr noe for deg vil ha lenger «holdbarhet». Det gjelder selv om du ikke går rundt og tenker på betydningen av den i det daglige. For hvis det er et motiv som betyr noe for deg, blir tatoveringen nesten som en naturlig del av deg etter hvert.
3) Gjør research.
Hvis du har en idé til tatovering, kan det være lurt å se på masse bilder av andre folks tatoveringer. Både når det kommer til motiv og plassering. Du kan gjøre bildesøk på for eksempel Google eller Pinterest. Tatovørene er også fantastiske illustratører og kan hjelpe deg med å få tegnet motivet du ønsker deg. Ønsker du en spesiell stil, kan det være lurt å gjøre research på tatovører for å finne den som er god på akkurat den stilen.
Ønsker alle en fin uke – og husk å se opp på stjernene i blant. ✨
