Nye romsonder skal finne ut hvorfor Venus er så forferdelig mens Jorda er så fin.
Hvorfor ligner ikke Venus mer på Jorda? De to planetene har omtrent samme størrelse og masse, og innsiden er ganske likt bygd opp, og avstanden fra Sola er ganske lik. Men på Venus er overflatetemperaturen på nesten 500 varmegrader, trykket er så høyt at du ville blitt knust og luften er giftig. Hvordan har det seg at Jorda er grønn og frodig, mens Venus er et ugjestmildt inferno? Det skal nye romsonder fra blant andre NASA og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) finne ut.
- Les mer: 10 fakta om Venus (blogginnlegg)
Hva skjedde egentlig med Venus?
Forskere ser for seg to scenarioer:
- Venus har alltid vært forferdelig. Kanskje startet Venus livet sitt med hav av magma på overflaten og en tykk atmosfære av karbondioksid (CO2, en klimagass som vi prøver å hindre at atmosfæren vår får mer av). Og fordi Venus er nærmere Sola – og Sola ble varmere og varmere i begynnelsen etter at solsystemet hadde blitt dannet – klarte ikke Venus å bli kvitt all varmen og gikk rett inn i en løpsk drivhuseffekt.
- Venus lignet først på Jorda og ble forferdelig senere. Venus kan ha hatt hav på overflaten, men så kan det ha gått skeis på grunn av vulkaner. Massive utbrudd kan ha sprutet ut så mye karbondioksid i luften at klimaet ikke taklet det. Temperaturen økte, havene begynte å fordampe bort, og det ble masse vanndamp (som også er en klimagass) i atmosfæren, som gjorde at temperaturen steg enda mer. Og så var det i gang. Etter hvert forsvant havet, mens den vulkanske aktiviteten fortsatte å gjøre atmosfæren tykkere og tykkere med karbondioksid, helt til Venus ble som den er i dag.
Hvilket av disse scenarioene stemmer? Det kan de nye romsondene hjelpe oss med å finne ut.
Det å finne ut dette handler om å forstå mer om hvordan planeter som ligner på Jorda blir dannet og utvikler seg. Både for å forstå planetene i solsystemet vårt (inkludert Jorda!), men vi har jo også funnet mange planeter rundt andre stjerner som er på størrelse med Jorda. Kan det finnes liv på noen av disse planetene eller er det mer sannsynlig at de har endt opp som Venus alle sammen?
De nye romsondene
NASA annonserte 2. juni at de skal sende to sonder til Venus:
- DAVINCI+ (Deep Atmosphere Venus Investigation of Noble gases, Chemistry, and Imaging) består av to deler – et romfartøy som skal gå i bane rundt Venus og en liten sonde som skal stupe ned i atmosfæren og ta målinger før den krasjer og dør i møte med overflaten. Sammen skal de fortelle oss hva atmosfæren til Venus består av for å forstå hvordan den har blitt dannet og utviklet seg, om hvordan klimaet på Venus har endret seg gjennom historien, om Venus alltid har vært tørr eller om det har vært hav på overflaten. Vi vet nemlig veldig mye om hvordan forskjellige stoffer dannes og hvordan de påvirkes av forskjellige prosesser, derfor kan vi bruke dem til å lære om atmosfærens historie. DAVINCI+ kan også potensielt finne ut om det er fosfin i atmosfæren, som var høstens store snakkis. Den lille sonden skal også ta detaljerte bilder av overflaten på vei ned.
- VERITAS (Venus Emissivity, Radio Science, InSAR, Topography, and Spectroscopy) skal gå i bane rundt Venus med radar og kartlegge overflaten som aldri før, blant annet 3D-kart. Denne skal også finne ut om Venus fortsatt er geologisk aktiv, dvs. om for eksempel vulkaner fortsatt har utbrudd der. Sonden skal også finne ut hvilke steintypen overflaten på Venus er lagd av, for det vet vi ikke!
ESA annonserte 10. juni at de også skal sende en sonde til Venus:
- EnVision: Skal egentlig gjøre ganske like ting som VERITAS. Men ESA og NASA vil koordinere utvelgingen av instrumenter slik at de forskjellige romfartøyene kan komplimentere hverandre.
Ellers planlegger også både Russland og India å sende romsonder til Venus. Russland skal gå i bane OG lande på overflaten (hvor romfartøyet kanskje vil overleve i tre timer), mens India skal gå i bane. Allerede er det et japansk romfartøy, Akatsuki, som går i bane rundt Venus og studerer overflaten. NASA har ikke hatt et romfartøy der siden 1994, mens ESA hadde det sist i 2014. India ser for seg oppskytning i 2024, Russland i 2029, NASA i 2028 og 2030, og ESA på begynnelsen av 2030-tallet.
Håpet er at alle disse oppdragene skal hjelpe oss med å lære masse om Venus, men også forstå hvordan Jorda utviklet seg og hvorfor Jorda akkurat nå er beboelig, mens de andre stedene i solsystemet ikke er det.
Hva syns du om at vi skal sende romfartøy til Venus igjen?
Jeg snakket om disse tingene hos P3morgen i dag – episoden kan du høre her 🙂
Les mer:
- Venus (Store norske leksikon)
- Observations and explorations of Venus (Wikipedia)
Hovedbilde: Venus og Jorda (NASA, satt sammen av meg)
