10 fakta om Jupiter

Bli bedre kjent med solsystemets største planet!

Forrige uke ble det annonsert at romfartøyet Juno, som har gått i bane rundt Jupiter siden 2016, har fått forlenget oppdraget sitt. I stedet for å avslutte oppdraget til sommeren, skal Juno fortsette rundt Jupiter helt til høsten 2025, hvis den fortsetter å fungere så lenge. Her er noe av det vi vet om solsystemets kjempe så langt!

1. Jupiter er en gassplanet.

Gassplaneter består hovedsakelig av gass og væske som virvler rundt. De har derfor ingen overflate det går an å stå på, slik vi kan på Jorda, som er en steinplanet.

Jupiter består mest av hydrogen og helium, i likhet med Sola. Det er mulig at det finnes en metallkjerne i sentrum av Jupiter, men det vet vi ikke.

Det finnes fire gassplaneter i solsystemet vårt.

Gassplanetene i solsystemet vårt vist i riktig størrelsesforhold. Avstandene mellom dem er ikke vist korrekt. Fra venstre: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Bilde: NASA

2. Jupiter er den største planeten i solsystemet.

Jupiter er størst blant planetene, tett etterfulgt av Saturn. Steinplanetene er små i forhold. Jupiter har en diameter som er 11 ganger større enn Jordas. Likevel er Jupiter liten sammenlignet med Sola.

Solsystemet med Sola, åtte planeter, asteroidebeltet (midt i solsystemet, mellom Mars og Jupiter) og Kuiperbeltet (helt til høyre, utenfor Neptuns bane). Sola og planetene er vist i riktig størrelser i forhold til hverandre, men avstandene mellom dem er alt for små sammenlignet med virkeligheten. Illustrasjon: Maria Hammerstrøm (satt sammen av mange forskjellige NASA-bilder)

3. Jupiter har 79 måner.

Jupiter var det første himmellegemet bortenfor Jorda hvor det ble observert måner. De fire største månene – Io, Europa, Ganymedes og Callisto – ble oppdaget i 1610, rett etter at teleskopet hadde blitt oppfunnet. Ganymedes er den største månen i solsystemet, større enn planeten Merkur. I senere tid har det blitt oppdaget et drøss av nye måner, senest i 2017. Med bedre teleskoper, og med romfartøy i bane rundt Jupiter, er det mulig å oppdage mindre måner enn tidligere.

Mange av de små månene ble sannsynligvis fanget inn fra verdensrommet av Jupiters gravitasjonskraft da de en gang suste forbi planeten. Andre blant dem kan være resultatet av store måner som har kommet for nær Jupiter og blitt revet i stykker.

De mest interessante blant Jupiters måner er Io, som er det mest vulkansk aktive himmellegemet i solsystemet med hundrevis av aktive vulkaner, og Europa som har en overflate dekket av is, og hvor det trolig skjuler seg et hav under overflaten. Det er sprekker i isen som kan tillate nok sollys å nå fram til organismer som eventuelt lever i det underjordiske havet. Det gjør at Europa er et interessant sted å lete etter liv. NASA planlegger å sende romfartøyet Europa Clipper for å studere månen nærmere en gang i løpet av 2020-tallet.

Jupiters fire største måner og deres overflatetrekk. Den første bilderaden viser månene i riktig størrelser i forhold til hverandre. Bilder: NASA/JPL/DLR

3. Jupiter har følge av et drøss av asteroider i banen sin.

To grupper asteroider kalt jupitertrojanere holdes fast av Jupiters gravitasjonskraft og deler bane med planeten. Den ene gruppen ligger litt foran Jupiter i banen («greker-gruppe»), mens den andre ligger litt etter («trojaner-gruppe»). Slik beveger de seg i samlet tropp rundt Sola.

En oversikt over asteroider i det indre solsystemet. De hvite prikkene representerer asteroidebeltet. Illustrasjon: Wikipedia Commons

5. Jupiter har en ring.

Det er ikke bare Saturn som har ringer i solsystemet vårt. Jupiter er omkranset av en tynn ring (Uranus og Neptun har også ringer). Ringen består hovedsakelig av små, mørke støvpartikler, og er vanskelig å få øye på.

Observasjoner tyder på at ringen kan ha blitt dannet ved at steiner fra verdensrommet har krasjet inn i noen av Jupiters små, indre måner og kastet støv ut i rommet. Dette støvet kan senere ha lagt seg som en ring rundt planeten.

Jupiters ring fotografert av romfartøyet Galileo i 1998. I dette bildet befinner Sola seg rett bak Jupiter. Bilde: NASA/JPL/Cornell University

6. Jupiter har en stripete atmosfære.

Jupiter roterer rundt seg selv i løpet av rundt 10 timer, raskest av alle planetene i solsystemet. Den raske rotasjonen fører til at sterke jetstrømmer deler gassen inn i forskjellige bånd. Båndene har forskjellige farger, fra hvitt til oransje til brunt. Mellom båndene oppstår det turbulens og stormer. Der finner vi blant annet den største stormen i solsystemet (se neste punkt).

Skymønstrene til Jupiter imponerende, og ser ut som et fantastisk kunstverk. Nedenfor er noen utrolige bilder tatt av romfartøyet Juno. Jupiter er den vakreste planeten i solsystemet, etter min mening.

Jupiter sett av romfartøyet Voyager 1. Animasjonen viser hvordan båndene beveger seg. Det er fascinerende å se på. Bilde: NASA/JPL

7. Jupiter har solsystemets største storm.

Den enorme stormen på Jupiter kalles Den store røde flekken. Denne stormen har rast på Jupiters overflate i flere hundre år. Den endrer gradvis størrelse, form og farge, og den har nesten blitt borte noen ganger. På sitt største er den stor nok til å romme to-tre jordkloder.

Nærbilde av Den store røde flekken. Bilde: NASA

8. Det er observert nordlys og lynnedslag på Jupiter.

Jupiter har et sterkt magnetfelt, 14 ganger så sterkt som Jordas. Magnetfeltet kan gi opphav til nordlys rundt polene, akkurat som på Jorda.

I de brune båndene på planeten har det blitt observert lynnedslag.

Nordlys på Jupiter observert med romteleskopet Hubble. Bilde: NASA, ESA

9. Jupiter har innvirkning på solsystemet.

I tillegg til å være enormt stor, er Jupiter også skikkelig tung. Kjempeplaneten er over to ganger så tung som alle de andre planetene til sammen. Fordi Jupiter er så tung, har planeten et sterkt gravitasjonsfelt rundt seg som kan påvirke himmellegemer i nærheten.

Det kan hende at asteroidene i asteroidebeltet egentlig ville ha klumpet seg sammen til å bli en planet, hvis de fikk muligheten. Men Jupiters gravitasjonsfelt kan ha hindret objektene i asteroidebeltet i å klumpe seg sammen i solsystemets yngre dager, ved å hele tiden rive dem fra hverandre.

Jupiter kan også trekke asteroider ut av asteroidebeltet og sende dem innover i solsystemet, for eksempel i Jordas retning. Jupiter kan også kaste dem fullstendig ut av solsystemet. Kanskje var det en lignende hendelse i et annet planetsystem der ute som førte til at solsystemet vårt fikk besøk av en interstellar asteroide i 2017.

10. Du kan se Jupiter på himmelen bare ved å bruke øynene dine.

Jupiter er den mest lyssterke planeten på himmelen vår etter Venus. Gjennom et teleskop blir de store månene synlige.


Kan du noen interessante fakta om Jupiter? Del gjerne i kommentarfeltet!

Dette blogginnlegget er basert på kapittelet «Solsystemet: vårt kosmiske nabolag» i Den lille boka om universet som jeg ga ut i 2019, og artikkelen Jupiter i Store norske leksikon som jeg har vært med å skrive.

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg i «10 fakta om»-serien. De finner du her

Les mer:

Hovedbilde: Jupiter fotografert av romteleskopet Hubble i 2019 (NASA, ESA, A. Simon (Goddard Space Flight Center), og M.H. Wong (University of California, Berkeley))

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Her er en simulator for å finne hvem-er-hvem av Jupiters galileiske 4 måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
    http://www.nas-veven.no/wp/?p=3736

  2. Knut Hegna sier:

    Veldig interessant. Og flotte bilder. Da jeg gikk på gymnaset for over 50 år siden hadde Jupiter – etter 350 år – fortsatt bare fire måner :-). Jeg observerte dem selv den gangen og en skolekamerat brukte mine observasjoner i sin særoppgave om Jupiters måner. Han drøftet der også hvem som så dem først. Simon Marius i desember 1609 eller Galilei januar 1610. Marius så dem, men skjønte ikke hva det var, så vidt jeg husker.

    1. Så hyggelig at du likte innlegget. Artig å høre at det fortsatt bare var fire måner da du var ung. Det har skjedd mye med teknologien og hva vi kan observere de siste 50 årene.

      Jeg kjenner ikke detaljene i hvem av Galileo og Marius som først skjønte hva det var. En litt artig relatert historie er at Galilei var den første som observerte ringene til Saturn, men trodde det var snakk om et trippelplanetsystem. Først 45 år senere fant Christiaan Huygens ut at det var ringer.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.