Leserspørsmål: Hvor mange galakser kan vi se med det blotte øye?

Vi kan se flere tusen stjerner på himmelen om kvelden. Men er det noen av de små, lyse prikkene som egentlig er galakser?

Hva du kan se på himmelen avhenger av hvor mørkt det er der du befinner deg og hvor godt synet ditt er. Jo mørkere det er, desto lyssvakere himmellegemer kan du se. Men ett sted går grensen, selv under de best tenkelige forhold. Så hvor går grensen for hva du kan se – og kan du se noen galakser da?

Spørsmålet

Oddvin spør:

«Hvor mange galakser ser vi på stjernehimmelen og hvor langt tilbake i tid ser vi? Da mener eg med det blotte øyet, ikke tekniske hjelpemidler.»

Svaret

Grensen for hva vi kan se

Først må vi snakke litt om lysstyrker. Hvor lyssterkt vi opplever at et himmellegeme ser ut på himmelen kan vi beskrive med et tall kalt den tilsynelatende størrelsesklassen til himmellegemet. Den tilsynelatende størrelsesklassen kan være et positivt eller negativt tall. Jo høyere verdi tallet har, desto mer lyssvakt er objektet. Det er et forvirrende system, men det har sine historiske grunner, som jeg ikke skal gå inn på her.

Størrelsesklassen til sola, som er det mest lyssterke himmellegemet på himmelen vår, er –26. Mens de mest lyssvake objektene som kan ses med profesjonelle teleskoper har tilsynelatende størrelsesklasse på rundt +30.

Teleskoper kan samle lys over tid (timer, dager, år, osv.), noe som gjør at de kan se mye svakere objekter enn øynene våre kan. Du ser bare det som øyet ditt samler av lys her og nå.

I byer, hvor nattehimmelen kan være ganske lys på grunn av lysforurensning, kan du kanskje se himmellegemer som er så lyssvake som størrelsesklasse 4. Kommer du deg ut av byen til et sted hvor det er mørkere, kan du se himmellegemer med størrelsesklasse 5. På utrolig fjerntliggende og mørke steder – og med utrolig godt syn – hevder noen at de klarer å se nesten størrelsesklasse 8, men sannsynligvis kan folk flest ikke se noe særlig lyssvakere himmelobjekter enn størrelsesklasse 6.

Galakser vi kan se

Alle stjernene vi ser på himmelen er en del av galaksen vår, Melkeveien. Så den kan vi alltid se. Men du må reise til et ganske mørkt sted for å tydelig se Melkeveien ligge som et bånd av stjerner over himmelen.

Melkeveien over Death Valley i USA. Bilde: Rogelio Bernal Andreo (gjengitt med tillatelse)

Ellers på nattehimmelen har vi disse galaksene som lyser sterkere enn størrelsesklasse 6 og som derfor skal være mulig å se (listen går fra mest lyssterk til lyssvakere):

Alle fire galaksene på listen er en del av Den lokale gruppen, en samling galakser som er bundet til hverandre av gravitasjonskrefter, og som vår galakse, Melkeveien, er en del av. Dette er altså galakser som ligger relativt nærme oss.

De magellanske skyer er synlige som små lysende skyer mellom de to teleskopene. Trykk på bildet for flere detaljer. De magellanske skyene kan bare ses fra sør for ekvator. Bilde: ESO/Y. Beletsky
To galakser synlig over Very Large Telescope i Chile. Andromedagalaksen er den «store» lysflekken rett til venstre for toppen av teleskopet. Triangelgalaksen kan ses som en liten flekk helt i toppen av bildet. Trykk på bildet for mer detaljert beskrivelse. Bilde: ESO/B. Tafreshi

Av de fire galaksene på lista ligger Triangelgalaksen lengst unna oss med en avstand på 2,9 millioner lysår. Det betyr at når du ser på denne galaksen, ser du den slik den var for rundt 2,9 millioner år siden. Det høres lenge ut, men det er egentlig ikke så lenge med tanke på at universet er 13,8 milliarder år gammelt. Selv solsystemet ble dannet for hele fem milliarder år siden. Da er 2,9 millioner år et lite øyeblikk i en lang kosmisk historie.

Har du klart å se noen av disse galaksene bare ved å bruke øynene dine?

Les mer:

Hovedbilde: De magellanske skyer over VLT (José Francisco Salgado/ESO)

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. alexconu sier:

    Actually, M81 can also be seen from a very dark place by someone with really good eyesight. Children have even more chances of seeing it, as their pupils dilate more. I managed to glimpse it only once with averted vision from an exceptionally dark spot in Romania, back in 1998. But I was 15 back then. I tried multiple times after that, but never managed to see it again.

    1. Thank you for sharing! That’s an interesting fact about children’s eyesight. I see that M81 has an apparent magnitude of 6.94, so a really dark spot and great eyesight is required, as you say. I didn’t write about averted vision, but that also helps, and it’s fascinating that it does.

  2. Håkon Dahle sier:

    Though I have never done so myself, I know of at least a couple of people who have seen M81 without optical aid from Norway. When I was in my 20s I glimpsed it once from the 2900m level on Mauna Kea in Hawaii. A few highly experienced amateur astronomers (who may be helped by having slightly better eyesight than the average population) have also reported seeing NGC5128 (a.k.a. Centaurus A), M83 and NGC253, but seeing those three targets also require being in the Southern Hemisphere.

    1. Jeg så at disse galaksene du nevner også var inkludert i Wikipedias liste over «Naked-eye galaxies», men jeg valgte å holde meg til galakser som lyser sterkere enn størrelsesklasse 6 i innlegget fordi de lyssvakere galaksene virket litt uoppnåelige 🙂

      1. Håkon Dahle sier:

        Enig i at det er naturlig å trekke grensen der du har gjort det. De svakere er mer for spesielt interesserte. M33 er en fin test på at man har gode forhold på et sted med mørk nattehimmel.

        1. God idé å bruke M33 som observasjonstest!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.