Bli bedre kjent med universet!
Universet er alt som eksisterer. Det er ufattelig stort og rommer alt vi kjenner til. Alt av materie, som planeter, stjerner, støv og galakser, rommet alt dette befinner seg i, og tiden som går, er en del av universet vårt. Selv om universet virker i overkant stort og uhåndterlig, har vi funnet ut utrolig mye om universet. Her er 10 fakta som er verdt å vite.
1. Universet utvider seg (og det utvider seg stadig fortere).
Det virker kanskje rart å starte listen med dette faktumet, men oppdagelsen av at universet utvider seg har vært avgjørende for å finne ut at universet har en historie. Lenge trodde man at universet hadde eksistert for alltid og alltid vært slik som det er nå. Men ettersom universet utvider seg nå, må nødvendigvis alt i universet ha vært nærmere hverandre tidligere. Og da kan universet ha vært helt annerledes enn det er i dag. Mer om dette i de neste punktene på listen!
Når vi sier at universet «utvider seg», betyr det at selve rommet strekker på seg slik at galaksene blir liggende lenger unna hverandre. Galaksene har ikke fysisk bevegd seg gjennom rommet for å komme lenger unna hverandre, men det er altså rommet mellom dem som har vokst.
- Les mer: Leserspørsmål: Hva utvider universet seg inn i? (blogginnlegg, 29.06.2018)
2. Universet er 13,8 milliarder år gammelt.
Med utgangspunkt i hvor fort universet har utvidet seg frem til nå, kan vi regne oss bakover i tid til det tidspunktet da alt i universet var ekstremt tettpakket og ufattelig varmt. Det er starten på universet slik vi kjenner det (se neste punkt!). Universet viser seg å ha en historie som spenner hele 13,8 milliarder år tilbake i tid!
Det var en periode tidlig i universets historie at det ikke fantes planter, stjerner eller galakser. Det eneste som fantes var bittesmå partikler som svevde rundt på egen hånd. Med tiden begynte disse å klumpe seg sammen som følge av gravitasjonskrefter. De første stjernene ble tent da universet var rundt 300 millioner år gammelt. Rundt 100 millioner år senere begynte de første galaksene å poppe opp. Etter at universet hadde eksistert i rundt ni milliarder år, ble sola, jorda og de andre objektene i solsystemet dannet. De første livsformene på jorda dukket opp da universet var rundt ti milliarder år gammelt.
3. Universet startet med «et stort smell».
Universets historie startet med «big bang», eller det store smellet. Med dette navnet er det fort gjort å se for seg det store smellet som en kraftig eksplosjon, et slags kosmisk fyrverkeri hvor stjerner og galakser ble kastet ut fra ett punkt. Men det var ikke det som skjedde. I stedet var det store smellet en plutselig og voldsom utvidelse av selve rommet som skjedde overalt på én gang. Det store smellet burde derfor kanskje heller blitt kalt «den store strekken».
Vi vet egentlig dessverre svært lite om det store smellet. Vi vet ikke hva som fantes før det, hva som satte det i gang, eller hvordan forholdene var da det skjedde. Kanskje vil vil heller aldri kunne finne ut av disse tingene. Det kan være frustrerende å tenke på.
4. I fremtiden vil universet bli helt mørkt.
Det at universet utvider seg stadig raskere nå, sammenlignet med tidligere i universets historie, tyder på at universet vil fortsette å utvide seg for alltid (det er ikke noe som kan bremse det). Resultatet vil bli at galakser skyves lenger og lenger fra hverandre, helt til vi ikke ser andre galakser på himmelen lenger. Lengre frem i tid vil alle stjerner slukke og universet vil bli mørkt. Og alt liv som en gang fantes i universet vil ha opphørt.
5. Universet består av mørk energi, mørk materie og vanlig materie.
Gjennom ulike observasjoner har vi funnet ut at universet hovedsakelig består av tre typer ting: Vanlig materie, mørk materie og mørk energi. I tillegg finnes også fotoner og nøytrinoer, men de bidrar veldig lite til totalen.
- Vanlig materie er vi godt kjent med. Alt vi ser rundt oss, sitter på og spiser på, er lagd av vanlig materie. Vanlig materie er bygd opp av partikler vi kjenner godt, slik som protoner, nøytroner og elektroner.
- Mørk materie sender ikke ut lys slik vanlig materie gjør (derav navnet «mørk»), og er derfor umulig å få øye på. Vi kan riktignok se tilstedeværelsen av mørk materie i for eksempel galakser, hvor vi ser at gravitasjonskreftene er større enn at de kan forklares av den vanlige, lysende materien alene. Det må være noe mer der!
- Mørk energi er en slags «omvendt gravitasjonskraft». I stedet for å trekke ting sammen, dytter mørk energi ting fra hverandre. Tilstedeværelsen av mørk energi kan være forklaringen på at universet utvider seg stadig raskere.
Universet består i dag av omtrent 68 % mørk energi, 27 % mørk materie og 5 % «vanlig» materie. Ut fra hvor lite vanlig materie som finnes, er den ikke så vanlig som navnet skulle tilsi. Vi vet foreløpig verken hva den mørke energien eller den mørke materien egentlig er for noe, men flere observasjoner som er gjort av universet, tilsier at disse mystiske ingrediensene må finnes, og at de har vært essensielle i prosessen med å forme galaksen og universet vi lever i. Forskere prøver iherdig å finne ut av hva mørk materie og mørk energi er, så kanskje blir det klart for oss etter hvert!
- Les mer: Å måle hva universet består av (blogginnlegg, 01.06.2016)
- Den mystiske mørke materien (blogginnlegg, 31.10.2017)
6. Universet har en gjennomsnittstemperatur på –270 °C.
Temperaturvariasjonene er store i universet. Her på jorda lever i med en behagelig gjennomsnittstemperatur på 15 grader celsius, mens inni sola er temperaturen på 15 millioner grader. Men mesteparten av universet er bare kaldt, tomt rom. Der er temperaturen på –270 grader. Det er bestemt av den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
Kaldere enn dette blir det nesten ikke. Den laveste temperaturen som er mulig å oppnå, kalt det absolutte nullpunktet, er på –273,15 grader.
7. Vi befinner oss ikke i en spesiell posisjon i universet.
Galaksen vår er langt ifra å være den eneste i universet. Det finnes ikke ord for hvor mange galakser som er der ute. Disse galaksene er ikke jevnt fordelt utover, de er klumpet sammen i bånd. Det ser vi når vi kartlegger posisjonene til millioner av dem. Disse båndene danner igjen et nettverk som fyller hele universet, kalt det kosmiske nettverket.
Hver liten prikk i det kosmiske nettverket er en galakse. Melkeveien er én av disse, som betyr at Melkeveien er én galakse blant ufattelige mange, hvor hver galakse består av en stor mengde stjerner, og vi bor tilfeldigvis rundt én av dem. Verken vi eller galaksen vår har noen spesiell plass i universet. Vi er ikke i sentrum av noe som helst.
8. Det observerbare universet er 93 milliarder lysår stort.
Vi kan ikke si noe om hvor stort universet er. Det eneste vi kan si noe om er det observerbare universet. Det er det området av universet hvor lyset har rukket fram til oss i løpet av universets levetid på 13,8 milliarder år. Vi kan se det for oss som en stor, rund boble som omgir oss. Objektene innenfor det observerbare universet er de objektene vi i teorien kan observere (i praksis har vi ikke god nok teknologi til å se alt sammen).
Det observerbare universet har i dag en radius på 46,6 milliarder lysår (det blir stadig større ettersom tiden går og lys fra flere objekter rekker å nå fram til oss). Objekter som ligger lenger unna enn dette har ikke rukket å sende oss lyset sitt ennå, så vi kan ikke se dem. Vi vet derfor ikke hva, eller hvor mye, som finnes utenfor det observerbare universet eller hvor stort det faktiske universet er.
9. Når vi ser utover i universet, ser vi tilbake i tid.
Å se utover i universet er som å se tilbake i tid. Det er fordi lys bruker tid på å reise gjennom universet og nå fram til oss. Selv lyset fra sola er gammelt når det kommer til oss. Riktignok bare åtte minutter gammelt. Lyset fra alt du ser i omgivelsene rundt deg, bruker også tid på å komme fram til øyet ditt, men da på umerkelig kort tid.
Lyset fra galakser som er mye lenger unna, kan ha blitt sendt ut fra millioner til milliarder av år siden. Når vi ser på dem, ser vi dem slik de så ut da de var yngre, ikke slik de er i dag. For eksempel ser vi Andromedagalaksen slik den var for 2,5 millioner år siden. Dette gjør teleskoper til en form for tidsmaskiner. Og det betyr at noen av de fjerne objektene vi ser på himmelen i virkeligheten kan se annerledes ut nå – eller kanskje eksisterer de ikke lenger.
10. Den gjennomsnittlige fargen i universet er «cosmic latte».
Vi kan se objektene på nattehimmelen fordi de sender ut lys. Ettersom ulike stjerner lyser med ulike styrker og i ulike farger, kan vi jo undre oss: Hva er gjennomsnittsfargen som universet lyser i? Resultatet er en lys beige farge som har fått kallenavnet «cosmic latte».
- Les mer: Kosmisk kaffe (blogginnlegg, 06.12.2016)
* * *
Kan du noen interessante fakta om universet? Del gjerne i kommentarfeltet!
Dette blogginnlegget er basert på tidligere blogginnlegg, samt kapittelet «Galakser: stjernenes hjem» og «Universet: det store bildet» i Den lille boka om universet som jeg ga ut i fjor. I boka er det mer grundig informasjon om temaene som tas opp i dette innlegget.
Jeg har tidligere skrevet flere innlegg i «10 fakta om»-serien. De finner du her ✨
Les mer:
Hovedbilde: Hubble Ultra Deep Field (NASA)
