I anledning Earth Day tar jeg en titt på hvordan bilder av jorda tatt fra verdensrommet har endret seg siden jorda ble avbildet for første gang i 1946.

Tenk at for rundt 50 år hadde vi ikke sett et bilde av jorda. Vi hadde riktignok globuser å se på, men det er noe annet å se det på «ordentlig», selv om det bare er i form av et fotografi og ikke med våre egne øyne. Et fotografi gjør alt så mye mer virkelig. Og siden den gang har bildene av jorda blitt enormt detaljerte og romfartøy har latt oss se jorda i nye, fjernere perspektiver.

Det aller første bildet

Det første bildet som ble tatt av jorda fra verdensrommet viste ikke hele kloden, men kun en liten del av den. Bildet ble tatt av den tyske raketten V-2, i 1946.

Det første bildet av hele planeten

Det første fargebildet som viste hele jordkloden ble tatt i 1967 av DODGE-satellitten. Bildet viser Nord- og Sør-Amerika, men det er ikke så lett å se på grunn av kvaliteten:

Etter dette bildet ble tatt, tok det ikke lang tid før romfartøy begynte å ta nærbilder av de andre planetene i solsystemet vårt også.

• Les mer: Planetene før og nå (blogginnlegg, 30.05.2018)

En høyoppløst planet

Bare noen år senere – i 1972 – tok astronautene ombord Apollo 17 et vesentlig bedre bilde av jordkloden. Bildet har fått kallenavnet The Blue Marble («den blå klinkekulen» på norsk):

Siden den gang har bildene blitt mer og mer detaljrike, til det punktet hvor det ikke blir stort med forbedring. Bildene lar oss se hvor utrolig vakker kloden vår er:

Jorda om natten

Bildene vi har sett så langt har vist dagsiden av jorda. I disse bildene virker jorda rolig og fredelig, og alt vi kan se er natur. Men nattsiden er vel så fascinerende, for der kommer sivilisasjonen tydelig til syne gjennom gatelys som lyser opp større byer og tettsteder. Menneskenes tilstedeværelse er godt synlig, selv langt ute i verdensrommet:

Jorda sett fra avstand

Men det er ikke bare de detaljrike bildene som gir et fascinerende inntrykk av jorda. Bilder som er tatt fra enorme avstander gir oss et annet syn på den lille kloden vår.

Et av de mest kjente bildene av jorda fra verdensrommet ble tatt av mannskapet om bord Apollo 8 som gikk i bane rundt Månen i 1968. Dette var den første bemannede ferden hvor mennesker reiste hele veien rundt Månen. Da de kom ut av skyggen etter sin fjerde runde (av totalt ti runder), kunne de se jorda stige oppover horisonten på Månen – en jordoppgang, eller Earthrise på engelsk. Astronaut Bill Anders brøt ut i begeistring: «Oh, my God! Look at that picture over there! Here’s the Earth coming up. Wow, is that pretty!»

Bildet hadde enorm innflytelse på vårt syn på jordkloden. Et lignende bilde hadde blitt tatt i sort/hvitt av Lunar Orbiter i 1966, mens denne gangen fikk vi se jorden i farger, og det ble en helt annen virkelighet. Det var første gang vi virkelig innså hvor små og utsatte vi er om bord jordkloden i et stort og likegyldig univers. Bildet viste hvor ensomme og spesielle vi er, og at jorden er noe vi må ta vare på. Det var kanskje ikke så overraskende at det var dette bildet som mer eller mindre markerte begynnelsen på miljøbevegelsen.

Men jorda har blitt fotografert fra mye større avstander enn Månen. I 2013 tok romfartøyet Cassini dette bildet av Saturn, hvor jorda og en rekke andre himmelobjekter er synlige som små prikker (trykk på bildet for å se større versjon hvor jorda er markert):

I Saturn-bildet ser vi jorda fra en avstand på 1,44 milliarder kilometer. Men jorda har blitt fotografert enda lenger unna enn det. I 1990 tok romsonden Voyager 1 bildet nedenfor hvor jorda er hele seks milliarder kilometer unna:

Å se jorda slik setter virkelig ting i perspektiv. Astronom Carl Sagan har sagt det best:

«Look again at that dot. That’s here. That’s home. That’s us. On it everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every «superstar,» every «supreme leader,» every saint and sinner in the history of our species lived there–on a mote of dust suspended in a sunbeam.

[…]

Our posturings, our imagined self-importance, the delusion that we have some privileged position in the Universe, are challenged by this point of pale light. Our planet is a lonely speck in the great enveloping cosmic dark. In our obscurity, in all this vastness, there is no hint that help will come from elsewhere to save us from ourselves.

The Earth is the only world known so far to harbor life. There is nowhere else, at least in the near future, to which our species could migrate. Visit, yes. Settle, not yet. Like it or not, for the moment the Earth is where we make our stand.

It has been said that astronomy is a humbling and character-building experience. There is perhaps no better demonstration of the folly of human conceits than this distant image of our tiny world. To me, it underscores our responsibility to deal more kindly with one another, and to preserve and cherish the pale blue dot, the only home we’ve ever known.» – Carl Sagan

Hvilket bilde av jorda er din favoritt?

Tidligere blogginnlegg om jorda:

• Et flagg for Jorden? (14.10.2015)
• 10 fakta om Jorden (18.04.2018)
• Satellitter som ser på Jorden (20.04.2018)
• Jorden slik du ikke har sett den før (22.04.2018)
• Det kosmiske perspektivet (13.10.2018)
• TV-serie: «One Strange Rock» (23.05.2019)
• Science slam om jorda og universet (26.09.2019)