Da jeg bestemte meg for å studere astrofysikk

I morgen er fristen for samordna opptak. Her ser jeg tilbake på hvordan jeg endte opp med å studere astrofysikk, en reise som gikk fra grafisk design ved Westerdals via Finnmark og Boston, til Universitetet i Oslo.

I 2010 var jeg ferdig med tre år med grafisk design-studier ved Westerdals. Det siste studieåret hadde jeg følt mye på usikkerheter rundt designyrket. Jeg syns det var for kommersielt og tomt og meningsløst i den store sammenhengen. Det skal sies at dette var en tid hvor jeg følte mye på meningsløshet og prøvde å finne en mening med alt sammen. Jeg begynte å bli rimelig sikker på at grafisk design i alle fall ikke var svaret, noe som gjorde at jeg følte en stadig større avstand til fagfeltet. En gammel tanke om å studere astrofysikk dukket så smått opp. Jeg hadde tenkt litt på det på videregående, men så ikke på det som en karrierevei og følte heller ikke sterk nok dragning til det, så det ble med tanken. Heller ikke etter Westerdals var følelsen for astrofysikken sterk nok til at jeg umiddelbart gikk videre til det. Det måtte en slags eksistensiell krise til.

Farvel, Oslo

Det første jeg gjorde da jeg var ferdig med designstudiet, var å dra til Finnmark i tre uker. Der bodde jeg alene i en hytte i Berlevåg som jeg hadde fått låne av en venninne av moren min, og som var uten strøm og innlagt vann. Jeg var så lei av samfunnet og lei av å forholde meg til eiendeler, leilighet, karrierevei og folk. En avsidesliggende hytte i Finnmark virket som det perfekte avbrekket.

Hytta jeg bodde i da jeg var i Finnmark.

Jeg hadde fått ideen om å dra til Finnmark etter å ha lest Walden; or, Life in the Woods av Henry David Thoreau. I boka flytter forfatteren ut i skogen i en bitte liten hytte han har bygd selv ved Walden Pond, for å leve mer i pakt med naturen. Der tilbringer han to år, hvor han filosoferer over samfunnet og hvordan han skal leve livet sitt. Han ønsker å frigjøre seg fra eiendom, karriere og plikter, og heller konsentrere seg om å leve.

Walden var selvfølgelig med til Finnmark, hvor jeg leste den på nytt.

Walden er den boka som har hatt mest innvirkning på meg og livet mitt (jeg snakket litt om boka og Finnmark-turen da jeg gjestet radioprogrammet Brønsj i 2017). Jeg leste boka mens jeg gikk på Westerdals, og det var perfekt timing, for jeg hadde, i likhet med Thoreau, en misnøye ovenfor hvordan verden var skrudd sammen, og jeg tvilte på grafisk design-yrket og tenkte mye på hva det skulle bli av livet mitt. Thoreau var opptatt av at man måtte finne en måte å leve på som passet en selv og våge å gå sine egne veier. Det har inspirert meg til å ta sjanser og prøve å finne min egen vei.

Selfie på Finnmarksvidda.

Finnmark-turen var ikke i seg selv avgjørende for at jeg valgte å studere astrofysikk. Men turen var en del av en slags større sirkel som skulle sluttes i Boston et halvt år senere.

Et steg nærmere universet

Da jeg kom hjem til Oslo igjen begynte jeg å søke på designjobber, uten å lykkes med det. Ettersom det var vanskelig å finne jobb, søkte jeg også på praksisplasser for å kunne få en fot innenfor. Jeg fikk tilbud om en praksisplass hos et designbyrå i Boston. Etter å ha vært arbeidsledig i nesten et halvt år, noe som var psykisk utfordrende og styrket følelsen av meningsløshet ytterligere, dro jeg til Boston i fire måneder, veldig klar for å oppleve noe annet.

Arbeidsoppgavene hos designbyrået i Boston var dessverre så kjedelige at jeg måtte finne mening andre steder. Boston er en fantastisk by, og da jeg hadde fått spørsmål om jeg ville jobbe hos designbyrået fire eller fem dager i uka, hadde jeg heldigvis sagt fire, noe som ga meg tid til å utforske andre sider ved livet enn design. Jeg dro naturligvis på sightseeing og det innebar blant annet museer, som vitenskapsmuseet med sitt nyoppussede planetarium. Dét besøket var som den siste dråpen som skulle til for å vekke noe i meg.

Jeg har alltid følt en tilknytning til universet. Og mens jeg på dette tidspunktet følte stadig sterkere at livet var meningsløst, fremstod universet som noe stort og viktig som jeg kunne finne mening i, samtidig som det tillot meg å flykte fra alt sammen.

Jeg skaffet meg lånekort hos biblioteket i Boston og lånte meg en astrofysikkbok med skoleoppgaver i, som jeg satt og gjorde på kafeer etter jobb og i helgene. Jeg jobbet meg gjennom hele boka og ble stadig mer sikker på at dette var veien å gå. Jeg visste ikke hva jeg skulle bruke en utdannelse i astrofysikk til, men det var ikke noe annet som føltes betydningsfullt for meg å holde på med.

Boston Public Library er ikke det verste stedet å sitte.

En tilfeldig bonus var at like utenfor Boston ligger innsjøen Walden Pond som boka Walden har navnet sitt fra. Så mens jeg var i Boston besøkte jeg Walden Pond og jeg ble enda mer overbevist om at jeg måtte forfølge den sterke følelsen jeg hadde fått for astrofysikk. Inspirert av Thoreau bestemte jeg meg for å gå min egen vei.

Boka mi fotografert ved Walden Pond.
Selfie med en Thoreau-statue ved Walden Pond.

Norge og grafisk design igjen

Da jeg kom tilbake til Norge fikk jeg vikariat hos et designbyrå i Oslo. Samtidig begynte jeg å ta fysikk som privatist på kveldstid, ettersom jeg ikke hadde de nødvendige studiepoengene for å kunne søke meg inn på astrofysikk. Mens jeg holdt på med det, fikk jeg vikariat hos et annet designbyrå, som tilfeldigvis hadde navnet Melkeveien, akkurat som galaksen vår.

Etter å ha brukt et år på å ta fysikk 1 og 2 på kveldstid, fant jeg ut at dette var noe jeg likte. Jeg søkte om studieplass for å ta en bachelorgrad i astrofysikk ved Universitetet i Oslo og kom inn. Jeg sluttet hos Melkeveien og la grafisk design på hylla. For alt jeg visste, skulle jeg aldri drive med grafisk design igjen.

Inngangsdøra til Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.

Livet etter studiene

I dag har jeg en mastergrad i astrofysikk. Men jeg jobber ikke som astrofysiker. I løpet av studiene trodde jeg at jeg hadde lyst til å jobbe som astrofysiker og drive med forskning, men da jeg satte i gang med selve masteroppgaven fant jeg ut at det ikke var noe for meg.

Ved siden av studiene begynte jeg på et tidspunkt å gjøre designoppdrag som frilanser for å tjene litt penger. Ordet spredte seg og jeg fikk stadig flere designoppdrag som var vitenskapsrelaterte og forskjellige formidlingsoppdrag. I tillegg begynte jeg å blogge, fordi jeg er så glad i å skrive, og bloggen gjorde at jeg fikk litt oppmerksomhet. Innen jeg var ferdig med studiene hadde jeg såpass bra med oppdrag at jeg kunne jobbe som selvstendig næringsdrivende som drev med en blanding av vitenskapsrelatert grafisk design og astronomiformidling gjennom for eksempel Store norske leksikon, Språkrådet og Realfagsbiblioteket.

Det er dette jeg holder på med i dag: En kombinasjon av astrofysikk, grafisk design og skriving. Jeg har tilfeldigvis endt opp med å lage meg en rar, liten nisje som det visstnok er interesse for. Jeg kunne ikke planlagt veien sånn.

Jeg føler meg utrolig heldig som har endt opp akkurat her jeg har gjort. Mye av tiden føles det ikke som jobb, for jeg sitter og koser meg med ting jeg liker å drive med. Jeg får oppleve mye forskjellig og jeg får holde på med universet, samtidig som jeg trives godt med å være min egen sjef. Jeg trives på så mange måter og når man trives med noe, føles det meningsfylt. Det betyr ikke at jeg ikke føler på meningsløsheten lenger, men den er ikke like dramatisk og altoppslukende nå, for nå har jeg på en måte funnet min plass.

Hvorfor velge astrofysikk?

Jeg valgte å studere astrofysikk fordi det var det eneste som føltes meningsfullt for meg. Det var som om eksistensen min var avhengig av det. Andre velger det for eksempel fordi de syns universet er spennende.

Som med så mange utdannelser vet man ikke hvor man vil ende opp. Jeg kan ikke si om astrofysikk er et smart valg fordi jeg ikke selv har opplevd hvordan det er å søke jobb med den utdannelsen, jeg har bare hørt bruddstykker fra andre som har gjort det. Astrofysikkstudentene pleier å bli fortalt at astrofysikk er et smart valg fordi man lærer seg nyttige kunnskaper innen matematikk, fysikk og informatikk som kan brukes innen mange fagfelt og bransjer. Men det er ikke helt sant. For man lærer dem ikke godt nok til å være direkte overførbart til jobber innen andre fagområder.

For noen vil det være lett å få jobb, for andre ikke. Mange ender opp med å jobbe innen andre bransjer enn astrofysikk, ofte bransjer hvor programmering og modellering har en sentral rolle. Det er dessverre få jobbmuligheter i Norge som er direkte relatert til astrofysikk. Men det betyr ikke at man ikke skal følge drømmen sin. For mange løser det seg på et eller annet vis – og kanskje er det en annen vei som blir til underveis som man ikke kunne forestilt seg.

Jeg ønsker alle lykke til med studievalgene sine!

Relaterte innlegg

Én tanke om «Da jeg bestemte meg for å studere astrofysikk»

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.