Tanker om å bringe et nytt menneske inn i universet

For to uker siden kom det en ny gutt til universet!

Da universet oppstod for rundt 13,8 milliarder år siden, fantes det ikke noe annet enn frittsvevende partikler. Det fantes ingen stjerner og galakser, og ingen livsformer. Universet var et tomt og kjedelig sted. Nå er universet fylt av de mest fantastiske astronomiske objektene – stjernetåker, galakser og planeter – og på en av disse planetene bor vi, den eneste planeten med liv som vi kjenner til i universet.

På kloden vår bor det rundt 7,5 milliarder mennesker. Den 11. februar 2019 kom et nytt menneske til kloden, for da fødte jeg den søteste gutten jeg har sett! Han har ikke fått et astronomiinspirert navn slik som først var tanken, for det var ingen av navnene jeg falt helt for. Valget har i stedet falt på Vebjørn ?

Les mer: Astronomiske barnenavn (blogginnlegg, 07.09.2018)

Her er noen bilder fra graviditeten og av Vebjørn:

Det er rart å tenke på at jeg kan produsere et annet menneske inni kroppen min, og at kroppen kan lage en slags kopi av seg selv og på den måten leve videre. Og at et nytt liv kan skapes ut av «ingenting».

Det er også rart å tenke på at det finnes liv i universet i det hele tatt. At vi finnes oppi alt tomrommet og mørket som utgjør universet. Og det er enda rarere å tenke på at det kanskje bare er her på kloden vår at det finnes liv i universet.

Les mer: Tror du på romvesener? (blogginnlegg, 28.02.2017)

Det blir en spennende tid for Vebjørn å vokse opp i, astronomisk sett. For selv om vi vet mye om universet, er det fortsatt mange spennende, store ting som gjenstår å finne ut av. Vebjørn vil sikkert få oppleve at mennesker lander på Mars for første gang. Kanskje vil han oppleve at vi oppdager fossilt eller aktivt liv et sted i solsystemet vårt, eller tegn til liv i andre planetsystemer. Og kanskje vil han oppleve at vi finner ut hva mørk materie og mørk energi er for noe 🙂