Farvel til romfartøyet Dawn

Det er blitt stille i asteroidebeltet.

Det var ikke bare romteleskopet Kepler vi måtte si farvel til forrige uke. Også romfartøyet Dawn så forrige uke slutten på sitt oppdrag etter 11 år i rommet. Dawn befinner seg i asteroidebeltet hvor den har gått i bane rundt asteroiden Vesta og nå går i bane rundt dvergplaneten Ceres.

Asteroider og solsystemets begynnelse

Dawn ble skutt opp av NASA i 2007 for å lære mer om hvordan solsystemet utviklet seg i sin barndom. Asteroider er en av de nærmeste tingene vi kommer en «tidskapsel» som kan fortelle oss hvordan tilstanden var da solsystemet var i ferd med å dannes for rundt 4,5 milliarder år siden. Det er fordi asteroider er «rester» etter solsystemets dannelse som ikke har endret seg nevneverdig siden den gang.

Dawn tok derfor turen til asteroidebeltet. Asteroidebeltet er en ansamling av asteroider som ligger mellom Mars og Jupiter. Det anslås at det kan finnes så mange som 1,7 millioner asteroider der som er større enn 1 km i diameter.

Illustrasjon: Siyavula Education

I asteroidebeltet har Dawn gått i bane rundt asteroiden Vesta og dvergplaneten Ceres, som er de to største objektene i asteroidebeltet. Ved å gå i bane rundt disse objektene over lenger tid, har Dawn kunnet kartlegge og observere dem i utrolig detalj, som ikke er mulig med et teleskop på eller rundt Jorden, eller ved bare å fly forbi.

Sammenligning av størrelsen til Vesta, Ceres og Månen. Bilder: Gregory H. Revera (Månen), Justin Cowart (Ceres) og NASA/JPL-Caltech/UCAL/MPS/DLR/IDA (Vesta)

Vitenskapelige funn

Data fra Dawn forteller oss at Vesta sannsynligvis ble dannet i det indre solsystemet på lignende måte som steinplanetene, mens Ceres ble dannet lenger ut i solsystemet, for deretter å migrere innover i solsystemet. Denne antagelsen skyldes at disse objektene har ulike sammensetninger.

Ceres ser ut til å være restene etter en «vannverden», og det kan fortsatt finnes vann under overflaten der. Organiske molekyler er dessuten blitt funnet der, som kan være byggesteiner for liv. Opphavet er riktignok ukjent og det er ikke sikkert de er assosiert med liv. Dawn oppdaget at Ceres er geologisk aktiv, eller har vært det nylig, da romfartøyet så lyse områder som dette på overflaten:

Lyse flekker på Ceres sett i falskt perspektiv. Bilde: NASA/JPL-Caltech/UCLA/MPS/DLR/IDA

Dawn har vist at Vesta ikke er en tørr verden, men har vannrike mineraler på overflaten som sannsynligvis ble fraktet dit av andre asteroider eller kometer. Forskerne tror at Vesta er den «siste av sitt slag» ved at den er det siste eksempelet på en stor planetoide som klumpet seg sammen da steinplanetene ble dannet i begynnelsen av solsystemets historie. Lille Vesta har utrolig nok det nest høyeste fjellet i hele solsystemet, Rheasilvia, som er nesten like høyt som fjellet Olympus Mons på Mars.

Med Dawn har vi oppnådd flere ting som vi aldri har gjort før:

  • Første gang et romfartøy har gått i bane rundt et objekt i området mellom Mars og Jupiter.
  • Første gang et romfartøy har besøkt Vesta og Ceres.
  • Første gang et romfartøy har besøkt en dvergplanet (New Horizons fløy forbi Pluto noen måneder senere).
  • Første gang et romfartøy har gått i bane rundt to himmelobjekter bortenfor Jorden.
  • Dawn er NASAs første oppdrag brukt til utforskning av solsystemet som har benyttet seg av ionemotorer.

Dawns skjebne

Dawn har gått tom for drivstoff og kan ikke lenger peke antennen sin mot Jorden for å sende oss signaler, og kan heller ikke snu solcellepanelene sine for å lade opp.

Dawn vil forbli i sin bane rundt Ceres i minst 20 år fremover. Ingeniørene tror Dawn kan fortsette i banen sin så lenge som 50 år. Ceres er under «planetarisk beskyttelse» fordi det er et relevant sted å lete etter liv. Det betyr at det er viktig å ikke forurense dvergplaneten med biologisk materiale fra jordkloden. Reglene sier da at Dawn må vente i minst 20 år før den kan krasje inn i dvergplaneten.

Det er ikke nødvendigvis slik at et romfartøy blir biologisk sterilt i løpet av 20 år som følge av verdensrommets ekstreme temperatur, stråling og vakuum. Denne tidsgrensen er satt fordi man anser at dette er nok tid til å planlegge et oppfølgingsoppdrag dersom man anser himmelobjektet – i dette tilfellet Ceres – interessant nok for videre leting etter liv. Mer om de tekniske detaljene rundt slutten på Dawns liv her.

Animasjoner av Dawns baner rundt Vesta og Ceres:

Det er fortsatt mye data fra Dawn som gjenstår å analyseres. De vitenskapelige funnene vi får fra Dawn er altså ikke over med det første. Fra disse dataene kan vi lære mer om hvordan objektene i solsystemet ble dannet, og hvor og hvordan liv kan ha oppstått i solsystemet vårt.

Les mer:

Hovedbilde: Illustrasjon av Dawn sammen med Vesta og Ceres (NASA/JPL)

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.