Historien om den første mannen på Månen.

First Man forteller historien om astronaut Neil Armstrong og den første månelandingen som skjedde 20. juli 1969. Månelandingen må vel fortsatt kunne sies å være den største teknologiske bragden i menneskehetens historie. Så vidt det er meg kjent, er dette første gang historien filmatiseres.

Kort om handlingen

Filmens historie starter i 1961. Da jobber Neil Armstrong (spilt av Ryan Gosling) som testpilot for NASA. Armstrong søker om å være astronautkandidat for Gemini-programmet, det bemannede romprogrammet som etterfulgte Mercury-programmet og var forløperen til Apollo-programmet.

Målet med Gemini var å utvikle den nødvendige teknologien som trengtes til Apollo-programmet og for å få realisert en månelanding. Det innebar at Gemini-astronautene skulle øve på romvandring og ulike banemanøvre som rendezvous og dokking, samtidig som de var i et stadig romkappløp med Sovjetunionen.

Videre følger vi Armstrong under astronauttrening og på ulike Gemini-oppdrag, og NASAs ferd mot en månelanding. Underveis får vi dype innblikk i Armstrongs familieliv med kone og barn.

Her er trailer for filmen:

Dommen

Jeg syns alltid det er spennende med filmer som handler om astronomi eller romfart, og kanskje spesielt når det er basert på en sann historie. Ulempen er riktignok å vite hva som kommer til å skje siden jeg kjenner til historien fra før.

Allerede fra filmens begynnelse var jeg svært usikker på denne filmen. Historien flyter ikke noe bra. Men filmens største problem er nok at den ikke klarer å fremstille Armstrong som en karakter man bryr seg noe om. Han virker mutt og følelsesløs gjennom hele filmen (med noe rette, som følge av familiens bakgrunnshistorie, men det blir likevel i meste laget). Filmen fremstiller Armstrong som en så nøytral personlighet at det ikke blir en interessant film ut av historien hans. Buzz Aldrin fremstår derimot som en mer interessant karakter, og jeg blir sittende igjen å lure på om det var et god valg å ta utgangspunkt i Armstrong alene og hans privatliv når det skulle lages en film rundt den første månelandingen.

Pressekonferanse med astronautene Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins.

Armstrong er en innadvendt fyr og man kan se at det er mange tanker i hodet hans i løpet av filmen. For eksempel rundt spørsmålet om hva bemannet romfart er verdt, med tanke på den finansielle kostnaden og astronautene som mistet livene på veien mot å kunne sende mennesker til Månen.

Scenene i romfartøyene er dramatiske og intense på en god måte. Filmen er ingen glorifisert heltefilm, men fokuserer på å vise utfordringene innen romfart og ubehaget tilknyttet det å være astronaut. Månelandingen, som den enorme bragden den er, fremstår i filmen paradoksalt nok som fullstendig uimponerende. Det som burde vært filmens høydepunkt fremstår som kjedelig og deprimerende. Scenene fra Månen er riktignok nydelige, og oppholdet på Månen kunne egentlig vært gjort enda mer ut av. Filmen forteller for eksempel ingen ting om hva astronautene gjorde på Månen, og hele romprogrammet fremstår noe meningsløst.

Filmen slutter på et rart tidspunkt og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn som lurer på hva det egentlig er jeg har sett. Selv om filmen hadde sine interessante perioder, syns jeg ikke dette var en god film. Kombinasjonen av karakteren Armstrong og månelandingen, og hvordan disse to er blitt fremstilt i filmen, klaffet aldri helt.

Filmen er basert på boken First Man: The Life of Neil A. Armstrong. Jeg har ikke lest den, men ser for meg at historien til Armstrong gjør seg mye bedre som bok enn film.

Les mer:

• First Man (IMDb)
• Neil Armstrong (Wikipedia)
• Moon landing (Wikipedia)

* * *

Skal du se – eller har du allerede sett – denne filmen? Hva syns du om den?

Sjekk ut andre filmer jeg har skrevet om på bloggen under emneknaggen film ?