Stjernehimmelen i The Starry Night

Hvilken betydning har stjernehimmelen i The Starry Night?

Maleriet The Starry Night ble malt av Vincent Van Gogh i 1889 og er kanskje det mest kjente maleriet av en stjernehimmel som finnes. Mange har prøvd å tolke betydningen av dette kunstverket, som viser en dramatisk nattehimmel over Saint-Rémy-de-Provence i Frankrike, sett fra Van Gogh sitt rom hos det lokale psykiatriske sykehuset.

Astronomien i bildet

Van Gogh malte utsikten fra rommet sitt hele 22 ganger, med både dagmotiv og nattmotiv, og under ulike værforhold. I The Starry Night ser vi en nærmest hallusinatorisk stjernehimmel bestående av en rekke stjerner, samt en avtagende måne. En kunsthistoriker mener å se både Venus og stjernebildet Væren (Aries) i den malte stjernehimmelen:

Sammenligning av nattehimmelen da Van Gogh malte bildet med himmelmotivet i bildet hans. Grafikk: Albert Boime

Motivet av Venus og stjernene synes å stemme overens med plasseringen av disse på nattehimmelen på den tiden, i følge én astronom. Men en annen astronom er mer tvilsom til om stjernene egentlig viser Væren. Det er vanskelig å bedømme. Samtidig skal visstnok ikke Venus og stjernebildets posisjon i forhold til Månen skal stemme overens med hvordan nattehimmelen faktisk var på det tidspunktet.

Sammenligner man månefasen som Van Gogh har malt med den faktiske månefasen på malingstidspunktet, ser man at Van Gogh har speilvendt Månen. Ser man grundig i malingsstrøkene mener noen å se at han tegnet månefasen riktig først, men ombestemte seg. Den speilvendte versjonen skal visstnok ha vært en mer tradisjonell måte å avbilde Månen på på den tiden.

Van Gogh syntes å være interessert i stjernehimmelen. Han kommenterte Venus i flere av brevene sine, og skriver om stjernene «that certain stars are citron-yellow, others have a pink glow, or a green, blue and forget-me-not brilliance. And without my expatiating on this theme it will be clear that putting little white dots on a blue-black surface is not enough.»

The Starry Night er ikke det eneste stjernemotivet Van Gogh har malt. I et annet nattmotiv, Starry Night on the Rhône, har han inkludert Karlsvogna.

Starry Night Over the Rhône malt av Vincent Van Gogh i 1888. Karlsvogna er tydelig synlig på himmelen i denne roligere og mer realistiske representasjonen av stjernehimmelen.

Vitenskapelig innflytelse

Maleriet The Starry Night ble malt på en tid da astronomien var i fremmars. Teleskopene var i full utvikling og i Paris var Eiffeltårnet nettopp blitt bygd i forbindelse med Verdensutstillingen. Den øverste plattformen av tårnet skulle forbeholdes astronomiske og meteorologiske observasjoner. Galakser hadde blitt oppdaget og observasjoner tydet på at alt på himmelen var i bevegelse og at universet er dynamisk.

En av de største astronomene og vitenskapsformidlerne på den tiden, Camille Flammarion, brukte aktivt illustrasjoner i sin formidling av verdensrommet. I sine publikasjoner minnet han ofte leserne sine om ærefrykten man opplever av å stå under stjernehimmelen. Noen kunsthistorikere mener det er svært sannsynlig av Van Gogh kjente til Flammarion. Flammarions tegnestil var igjen inspirert av tegningene til Lord Rosse:

Lord Rosse sin tegning av Malstrømgalaksen (M51), tegnet i 1845, mange år før Van Gogh sitt maleri.

Det spekuleres i om det bølgede mønsteret på himmelen i The Starry Night mellom Venus og Månen skal forestille en galakse eller muligens en komet. Begge disse to fenomenene mottok stor oppmerksomhet på tiden da maleriet ble malt og hadde nylig blitt fotografert for første gang. Andre ser for seg at det bølgede mønsteret i stedet representerer vind, inspirert av mistralvinden, som visstnok skal ha hatt stor innvirkning på Van Gogh og trigget et av hans sammenbrudd.

Tolkninger

Hva som er betydningen av The Starry Night kan vi bare spekulere i. Van Gogh har selv skrevet lite om maleriet. Han nevnte det så vidt i flere brev og skal blant annet ha referert til det som en fiasko: «Once again I allowed myself to be led astray into reaching for stars that are too big—another failure—and I have had my fill of that.»

The Starry Night av Vincent Van Gogh

Med The Starry Night ville Van Gogh male den rene naturen på landet, i kontrast til bymotivene han hadde malt. Det store treet som peker opp mot himmelen blir en kobling mellom bakken og stjernene, og putter han i kontakt med kosmos.

Kirken i sentrum av bildet befinner seg i virkeligheten ikke der. Den ligger for langt til siden til at Van Gogh kunne sett den fra vinduet sitt. Noen har tolket dette til å ha religiøs betydning. Men Van Gogh har selv skrevet at «of course with me there is no question of doing anything from the Bible». Han tok avstand fra kristendommen og religion.

Men som mange andre hadde han behov for en viss erstatning for religion, og den rollen var det vitenskapen som til en viss grad fylte. Han har skrevet at han hadde et «tremendous need for, shall I say the word—for religion—so I go outside at night to paint the stars.»

Van Goghs nattmalerier synes å henge sammen med hans tanker om døden, udødelighet og uendelighet. For mange er det nok ikke ukjent at det dukker opp store tanker om liv og død når man står under stjernehimmelen og stirrer ut i kosmos. Nattehimmelen kan føles overveldende og føre til et indre kaos som jeg syns er godt illustrert i The Starry Night – det er i alle fall sånn jeg ser maleriet. Grunnen til at jeg liker maleriet så godt er kanskje fordi jeg kan kjenne meg igjen i slike tanker.

* * *

The Starry Night er utstilt ved Museum of Modern Art i New York, USA. Maleriet er 74 cm × 92 cm stort.

Hva syns du om maleriet?

Les mer:

Hovedbilde: The Starry Night av Vincent van Gogh (fargene er justert)

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.