Astronomihistorien kryr av innflytelsesrike mannlige astronomer. Men hva med kvinnene? Jeg tar for meg kvinner som har bidratt til astronomihistorien. Denne gangen skal det handle om Henrietta Swan Leavitt som oppdaget en metode for å måle avstander i universet.

Henrietta Swan Leavitt ble født i Lancaster, Massachusetts i USA i 1868. I 1892 fullførte hun en bachelorgrad som inneholdt en blanding av gresk, kunst, filosofi, analytisk geometri og kalkulus. Det var først det siste året av utdannelsen sin at Henrietta tok et studieemne i astronomi. Men dette var nok til å vekke hennes interesse.

Tidlig karriere

Annie Jump Cannon og Henrietta Swan Leavitt fotografert sammen i 1913.

I 1895 begynte Henrietta å jobbe frivillig som assistent ved Harvard-observatoriet. I 1902 fikk hun fast stilling der. Hun ble med på et prosjekt satt i gang av Edward C. Pickering som gikk ut på å bestemme lysstyrken til stjerner. Annie Jump Cannon, som jeg har skrevet om tidligere, var også involvert i prosjektet på samme tid. Begge kvinnene var døve.

Jobben til Henrietta gikk i utgangspunktet ut på rutinearbeid med beregninger, sammen med en rekke andre kvinner kalt «computere». På den tiden hadde det begynt å bli en stor mengde astronomiske data som måtte gjennomgås og menn var dyre å ansette, så kvinner ble satt til å gjøre arbeidet. Henrietta ble beskrevet som «hard-working, serious-minded …, little given to frivolous pursuits and selflessly devoted to her family, her church, and her career». Hun ble raskt sjefen for avdelingen som gjorde lysstyrkemålinger (fotometri).

Det nye fotografiske utstyret som astronomene hadde for hånden på den tiden, fotografiske plater, gjorde det mulig med observasjoner med mye høyere presisjon enn tidligere. Pickering ønsket å bestemme verdiene for stjerners størrelsesklasser med det nye utstyret, som kunne bli den nye standarden. Frem til da fantes det ikke en standardisert måte å gjøre dette på. Dette ble Henriettas oppdrag. I løpet av sitt arbeid med å bestemme størrelsesklassen til stjerner, oppdaget hun fire novaer og 2400 variable stjerner.

En ny måte å måle kosmiske avstander på

Henrietta Swan Leavitt. Bilde:
Radcliffe College Archives

Henriettas største oppdagelse kom i 1912. Da fant hun ut at en bestemt klasse variable stjerner, kalt kefeider, hadde en regelmessig periodisk endring i lysstyrke. Den periodiske endringen i lysstyrke var bestemt av lysstyrken til stjernen. Dette ledet til en matematisk formel kalt periode-luminositetsrelasjonen. Jo lengre periode, desto mer lyssterk stjerne. Denne relasjonen kan brukes til å bestemme avstanden til kefeider, og dermed også avstanden til stjernehoper og galakser hvor kefeider finnes. Relasjonen endret vårt syn på størrelsesskalaer i universet.

Den mest kjente bruken av relasjonen var da Edwin Hubble benyttet den i 1923 til å beregne avstanden til Andromedagalaksen for aller første gang. Dette ga et avgjørende bevis for at Andromedagalaksen lå langt utenfor Melkeveien. Frem til da hadde det vært stor debatt rundt dette. I 1929 brukte Hubble relasjonen for å vise at universet utvider seg. Begge disse oppdagelsene fant dessverre sted etter Henriettas død.

• Les mer: Teleskoper (1): Hooker-teleskopet på Mount Wilson (blogginnlegg, 2. november 2017)

Henrietta arbeidet ved Harvard-observatoriet frem til sin død. Hun døde av kreft i en alder av bare 53 i 1921. Hubble skal visstnok ha sagt flere ganger at Henrietta fortjente nobelprisen i fysikk for sitt arbeid, men prisen utdeles ikke posthumt.

I en nekrolog ble Henrietta beskrevet på følgende måte: «She had the happy faculty of appreciating all that was worthy and lovable in others, and was possessed of a nature so full of sunshine that, to her, all of life became beautiful and full of meaning.»

Asteroid 5383 Leavitt og månekrateret Leavitt er oppkalt etter henne.

* * *

Tidligere innlegg i Astronomikvinner-serien:

• Del 0: Introduksjon
• Del 1: Annie Jump Cannon
• Del 2: Maria Mitchell
• Del 3: Sophie Brahe
• Del 4: Cecilia Payne-Gaposchkin
• Del 5: Dorothea Klumpke Roberts
• Del 6: Aglaonike
• Del 7: Vera Rubin
• Del 8: Jill Tarter
• Del 9: Beatrice Tinsley

Hovedbilde: bakgrunnsbilde av Tim Park (brukt med tillatelse), fonten er Existence Light