Mens mennene ble sendt ut på vågale romferder, måtte kvinnene sitte hjemme i spenning og håpe at mannen kom tilbake til Jorden i live.
På slutten av 1950-tallet startet romalderen. Sovjetunionen hadde sendt opp den første satellitten, Sputnik 1, og USA ble med i kampen om å være først om å ta de neste store stegene innen romfart. USA satte i gang sitt første bemannede romfartsprogram, Mercury. Et team av syv amerikanske astronauter ble plukket ut, kalt «The Mercury Seven». Disse astronautene og deres koner er hovedpersonene i miniserien The Astronaut Wives Club.
Handling
TV-serien er oppsummert slik:
«As America’s Mercury Seven astronauts were launched on death-defying missions, television cameras focused on the brave smiles of their young wives. Overnight, these women were transformed from military spouses into American royalty. They had tea with Jackie Kennedy, appeared on the cover of Life magazine, and quickly grew into fashion icons.»
Romprogrammet er i bakgrunn av historien mens serien fokuserer på astronautenes koner og hvordan de opplever romprogrammet, NASA og verden på 1960-tallet. Å være en kone ble nærmest sett på som en jobb, hvor målet var å støtte mannen. NASA var svært opptatt av hvilken fasade astronautene viste frem, og som amerikanske helter var det ikke rom for annet enn å fremstå som den perfekte amerikanske familien. Astronautene var faktisk avhengige av det for å få tildelt flyvninger.
Konene til de første astronautene fikk selv mye oppmerksomhet, og det ble et eget samhold kvinnene i mellom. Ingen andre hadde tidligere opplevd det de gikk igjennom, så de hadde bare hverandre å støtte seg på. Som koner av astronauter ble mange av dem flyttet inn i samme nabolag i Houston, hvor hovedkvarteret til NASA ligger. Konene var mye hjemme med barna, mens mennene var i Florida, hvor det foregikk både festing og utroskap, mens de forberedte seg på romoppdragene sine.
Det var kamp mellom astronautene om å få flyvninger, og konene måtte ikke gjøre eller si noe som kunne true astronautenes plass i rekken for de kommende romoppdragene eller gjøre at de mistet fokus på oppdraget. Kvinnene ville naturligvis at mennene sine skulle være de første som fikk realisere romfartsbragdene som stod for tur, men det var ikke alltid lett for dem å være støttende når mennene for eksempel var utro.
Oppsummering
TV-serien starter med Alan Shepards reise ut i rommet, og de påfølgende Mercury-oppdragene. Mercury ble etterfulgt av det andre bemannede romfartsprogrammet, Gemini. Deretter fulgte Apollo-programmet med månelandingene, som markerer slutten av serien. Serien er krydret med arkivopptak fra oppskytningene og romfartshendelsene.
I serien er det lite snakk om verdensrommet og astronautenes opplevelser. Serien fokuserer mer på det praktiske rundt romferdene, og det å være astronaut blir nesten fremstilt som en helt vanlig jobb som mennene driver med mens konene er hjemme. Alvoret synker aldri helt inn i serien og den fremstår ofte overfladisk, men det kan ha noe med tidsepoken å gjøre.
The Astronaut Wives Club er ikke en fantastisk serie. Som dramaserie er den middels interessant. Det blir mange gjentagelser med kvinnene som samles hjemme for å se på oppskytninger. Jeg tror man trenger å være ganske interessert i romfart for å se videre på den. Selv syns jeg det var interessant å få et innblikk bak fasaden og se på romalderen fra en side jeg ikke har sett den før.
TV-serien er en miniserie bestående av 10 episoder som er basert på boken med samme navn skrevet av Lily Koppel. Serien er innom flere viktige temaer, som kvinners og fargedes rettigheter.
Her kan du se en trailer for serien:
Eller du kan sjekke ut denne minidokumentaren om serien som varer i 2,5 minutter 🙂
Les mer:
- The Telegraph: Drink, debauchery and despair: astronauts’ wives lift lid on grim reality behind the smiling NASA space launches
- New York Post: These badass women inspired ‘Astronaut Wives Club’
* * *
The Astronaut Wife’s Club var en fin introduksjon til en film som kommer på kino i høst: Filmen First Man handler om den første månelandingen og kommer på kino i oktober!
Kommentarer