Astronomikvinner (9): Beatrice Tinsley

Astronomihistorien kryr av innflytelsesrike mannlige astronomer. Men hva med kvinnene? Jeg tar for meg kvinner som har bidratt til astronomihistorien, og denne gangen skal det handle om Beatrice Tinsley som gjorde galakseutvikling til en egen gren av astrofysikken.

Beatrice Muriel Hill ble født i Chester i England i 1941, men vokste opp på New Zealand. Hun var en racer på fiolin som ung, men bestemte seg heller for å satse på en karriere innen matematikk og vitenskap. Hun ble tidlig i utdannelsen interessert i kosmologi, men mulighetene ved universitetet hun gikk på gjorde at hun måtte skrive masteroppgave om faststoffysikk.

I 1961 giftet Beatrice seg med fysikerkollega Brian Tinsley, som hun flyttet med til Texas i USA hvor han hadde fått en post.doc.-stilling. Der adopterte de to barn sammen.

Tidlig karriere

Beatrice Tinsley. Bilde: Wikipedia Commons

I Texas fullførte Beatrice sin doktorgrad om galakseutvikling ved universitetet i Texas, med tittelen «Evolution of Galaxies and its Significance for Cosmology». Men i Texas hadde hun problemer med å finne en ordentlig astronomijobb fordi mannen hennes allerede var ansatt ved universitetet i Texas. Universitetet nektet å ansette ektefellen til ansatte, noe som først og fremst var et problem for kvinner ettersom menn oftere ble ansatt først. I tillegg ble ikke astronomi særlig verdsatt ved universitetet. Hun forsøkte å opprette en astronomiavdeling ved universitetet, men uten hell.

Beatrice har selv skrevet i et brev til faren sin: «I am a good scientist, and among my peers treated like a full and respectable person and feel of worth. University of Texas at Dallas has kept me at the nearest possible level to nothing and there is no one who knows enough about astronomy to care in the least for my work.»

Beatrice måtte i stor grad selv finne finansiering for å drive forskningen sin. Forskningsopphold ved Caltech og Maryland gjorde at hun etter hvert ble bemerket, på tross av den lave statusen hun hadde i Texas.

I 1970 fikk hun en midlertidig deltidsstilling som ga henne mulighet til å forske igjen. Hun satte raskt i gang med å publisere vitenskapelige artikler, og arbeidet hennes ble lagt merke til av andre astronomer.

Galakser i endring

Beatrice var den første som lagde en realistisk, datagenerert modell av hvordan fargen og lysstyrken til galakser endrer seg etter hvert som stjernene i galaksen dannes, blir gamle, og dør. Før hennes arbeid ble galakser behandlet som statiske objekter som ikke endret seg – astronomer kunne bare få et øyeblikksbilde av galakser. Mens Beatrice kunne se på galaksenes utvikling.

Galakser brukes til å studere de fjerneste (og dermed eldste) delene av universet og universet som helhet. Forbedrede modeller slik som den Beatrice utviklet, gjør at vi får bedre svar på spørsmålene om hvordan universet utvikler og utvider seg. Hennes arbeid var derfor et svært viktig bidrag til kosmologien.

Utvikling av galakser fra blåe og lyssterke til røde og lyssvake. Bilder: NASA/JPL-Caltech/Las Campanas Observatory/JPL-Caltech/Palomar 1.5m/JPL-CTIO

Første kvinnelige astronomiprofessor ved Yale

Illustrasjon: Kate Hursthouse

I 1974 ble Beatrice tildelt Annie Jump Cannon Award og fikk tilbud om stillinger ved Cambridge, Yale og Chicago. Universitetet i Texas fortsatte å ignorere henne og ga henne ikke en gang svar på jobbsøknader om høyere stillinger. Hun måtte derfor velge mellom å bli værende sammen med familien i Texas og oppgi forskerkarrieren, eller velge forskerkarrieren og forlate familien.

Det samme året skilte Beatrice seg fra mannen, som ble værende i Texas med omsorg for barna. Hun ble først assisterende professor ved Yale University, og i 1978 ble hun den første kvinnelige professoren i astronomi ved Yale.

Beatrice ble værende ved Yale frem til sin død i 1981. Hun døde i en alder av bare 40 år som følge av kreft. I løpet av en relativt kort forskerkarriere på 14 år, publiserte hun rundt hundre vitenskapelige artikler. Hun var også kjent for sin undervisning og veiledning av studenter ved Yale.

Hyllester av Beatrice Tinsley

Asteroiden 3087 Beatrice Tinsley, oppdaget i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter i 1981, er oppkalt etter henne. Det samme gjelder fjellet (!) Mt. Tinsley på New Zealand. Hvert år siden 2012 blir Beatrice Hill Tinsley Lectures arrangert av Royal Astronomical Society på New Zealand til ære for henne.

Universitetet i Texas har opprettet Beatrice M. Tinsley Prize for yngre forskere, «to recognize an outstanding research contribution to astronomy or astrophysics of an exceptionally creative or innovative character».

På sin 75-årsdag ble Beatrice beæret med en Google Doodle (men motivet synes ikke å passe med forskningsfeltet hennes):

* * *

Tidligere innlegg i Astronomikvinner-serien:

Hovedbilde: bakgrunnsbilde av Tim Park (brukt med tillatelse), fonten er Existence Light

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.