Bok: «Astrophysics for People in a Hurry»

Ikke en innføringsbok i astrofysikk for folk med dårlig tid.

Boken Astrophysics for People in a Hurry er skrevet av den kjente og kjære amerikanske astrofysikeren og vitenskapsformidleren Neil deGrasse Tyson. Boken kom ut i fjor, og er – som tittelen antyder – tenkt som en rask innføring i astrofysikken for folk som ikke har massevis av tid i hverdagen til å fundere over universet, men som likevel er interessert i å lære mer om det som finnes der ute og vår plass oppi alt sammen. Problemet mitt med boken er at jeg ikke syns den verken oppfyller ambisjonen sin om å være en astrofysikkbok for folk med dårlig tid eller formidler spesielt godt.

Et dårlig utvalg

På bokens vaskeseddelen står det:

«While you wait for your morning coffee to brew, for the bus, the train, or a plane to arrive, Astrophysics for People in a Hurry will reveal just what you need to be fluent and ready for the next cosmic headlines: from the Big Bang to black holes, from quarks to quantum mechanics, and from the search for planets to the search for life in the universe.»

Basert på markedsføringen av denne boken, så jeg for meg at boken skulle være en generell innføring i hva vi vet om universet i dag, med fokus på det som er mest verdt å vite for folk flest for å få en viss oversikt over universet, hvis man ikke har så god oversikt fra før. Her feiler boka. Det synes ikke å ha vært gjort et bevisst utvalg av hva som er verdt å fortelle om universet til folk med dårlig tid.

Ofte mens jeg leste boken tenkte jeg frustrert «Hvorfor i all verden forteller han meg om akkurat dette her?», og følte at det var langt mellom delene med virkelig nyttig informasjon.

Alt for mye av boka tar for seg ting som ikke er relevant for folk som bare vil få en rask innføring i astrofysikk. Det er for mye fokus på historikken og hvilke hypoteser astrofysikken har jobbet seg gjennom før man har landet på dagens teorier. Hva vi vet om universet i dag forsvinner midt oppi all historikken. Historien er selvfølgelig interessant, men jeg tenker at akkurat dét er mer interessant for folk med mer tid.

Uklar formidling

Tyson er en svært karismatisk astrofysiker som snakker poetisk og velformulert om universet. Jeg pleide å beundre han for det. I det siste har jeg lagt merke til at dette skaper en barriere mellom formidlingen og forståelsen av det som formidles. Det nydelige språket hans og den overdrevne bruken av similer og metaforer, gjør at det er kronglete å få tak i faktaene han forsøker å formidle.

Det faglige nivået i boken er overraskende høyt til tider, med tanke på at dette er ment som en populærvitenskapelig bok for folk flest. I blant kreves det forhåndskunnskaper for å henge med på det han prøver å formidle eller så forklarer han ikke konseptene godt nok. Selv om kapitlene som regel ikke er så lange, er ikke dette en bok du kan lese i mens du står og venter på kaffen – innholdet og hvordan det blir presentert er for innviklet.

I blant dukker det dessuten opp fagbegreper som ikke forklares. Jeg vil ikke anta at folk flest har en forståelse for hva gravitasjonslinser og pulsarer er, sånn uten videre. Kanskje er disse begrepene forklart i bøkene som tekstene er hentet fra – boken baserer seg i stor grad på utdrag fra Tysons tidligere bøker, i følge andre anmeldere. Kanskje er det derfor boken føles rotete.

* * *

Alt i alt føles denne boken utilgjengelig og lite relevant for målgruppen den forsøker å appellere til. Jeg hadde veldig lyst til å like denne boken, for jeg likte veldig godt ideen med en kort og lettfattelig innføringsbok i astrofysikk for folk med dårlig tid. Så jeg syns det var veldig leit at boken ikke innfridde.

Hva syns du om denne boken, hvis du har lest den?

Du kan følge meg på Goodreads for å se hva jeg leser akkurat nå, og det blir flere bokanmeldelser på bloggen etter hvert!

Sjekk ut hvilke andre bøker jeg har skrevet om på bloggen under emneknaggen bok ?

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Peter sier:

    Helt enig, det var en koslig bok men den kan umulig være lett å skjønne om du ikke kan litt fra før. Jeg personlig hørte lydboken på jobb og hadde det fint med den.

    1. Så fint! 🙂 Det var Neil selv som leste opp, regner jeg med?

  2. Heh… det hørtes heller ut som boken burde fått tittelen «Astrophysics by a Person in a Hurry»!

  3. Are Vig sier:

    Har lest buzz aldrins mission to mars den var lett forståelig og mars er jo 31 dager hvert år❗️??

    1. Takk for boktips! 😀

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.