And I will still be here, stargazing …
Jeg tror den vakreste sangen jeg hørte i 2017 var «Stargazing» av Kygo. Kombinasjonen av musikken og teksten tar meg tilbake til alle de gangene jeg har sett opp på nattehimmelen gjennom livet mitt, og prøvd å finne tilhørighet og mening i livet og i universet. Det er fort gjort å fylles av ensomhet og tomhet når man sitter under stjernehimmelen og ser utover i universet, og blir bevisst på sin egen plass oppi det hele. Men det kan også ha sine positive sider.
«Stars don’t disappear, they keep blazing
Even when the night is over.
That’s how I find the light.»
Selv om det kan være utfordrende å se på stjernehimmelen og tenke på hvor stort universet er og hvor små vi er, er det også en befrielse. Det blir en pause fra alt det som foregår på Jorden, og man kan føle seg som en del av noe større og vakrere. Uansett hva som skjer i livet, kan man se opp på stjernehimmelen og føle en ro, og tenke at en del av problemene man har i hverdagen kanskje egentlig ikke er så dramatiske og viktige i den store sammenhengen. Kanskje kan synet av stjernehimmelen også oppmuntre til å ta nye sjanser og følge drømmene sine. Vi har bare dette ene livet og det ville vært synd å kaste bort muligheten. Stjernehimmelen har inspirert meg i alle fall, men jeg er nok litt partisk 😛
- Les mer: Min venn universet
- Les mer: Universet er alltid der
And I will still be here, stargazing …
Bilde: Wikipedia Commons
Da jeg besøkte Brønsj på NRK P1 for å snakke om meteorsvermer og stjernehimmelen, og hvorfor jeg valgte å studere astronomi, spilte de «Stargazing» og det passet helt perfekt. I blant, hvis jeg er alene hjemme om kvelden, spiller jeg den på gitar for meg selv.
Jeg anbefaler å ta en titt på musikkvideoen, både for å høre sangen og for å se den fine romfartsinspirerte videoen:
Hva syns du om sangen (og videoen)?
Hovedbilde: Kygo/Sony Music Entertainment
