Og så var det denne masteroppgaven da …
Jeg har vært ganske distrahert fra masteroppgaven den siste tiden ettersom det har skjedd så mye annet spennende. Jeg har selvsagt jobbet videre med oppgaven oppi alt sammen, men ikke så konsentrert og effektivt som jeg burde. Forrige uke startet med to masterpresentasjoner hos Dark Cosmology Centre, som gjorde meg motivert til å jobbe skikkelig med masteroppgaven igjen, etter å ha følt meg nokså lei. Så de siste dagene har jeg brettet opp ermene og prøvd å komme litt videre.
Ett problem om gangen
Jeg føler at mye av tiden jeg bruker på masteroppgaven går til å innse (både med og uten hjelp fra veileder-Marianne) at jeg må gjøre ting på en annerledes måte enn det jeg har gjort, og dermed må jeg gjøre en del av arbeidet om igjen. Hver gang jeg retter opp i en feil, må jeg i verste tilfelle produsere kunstige datasett på nytt og sette i gang modelleringen av dem på nytt, som tar frustrerende mye tid. Selv om veilederen min hadde ideen til prosjektet jeg jobber med, har hun ikke kunnet forutse alt småpirket og problemstillingene som vi må ta stilling til underveis (og det er mye av det!), ettersom det ikke er noen som har gjort akkurat det jeg holder på med før.
Forrige uke hadde jeg to veiledningstimer, og det kan sikkert fort bli det samme denne uken også. Det er fortsatt ting vi ikke har funnet helt ut av hvordan skal gjøres, og jeg begynner å bli stresset og sitter med følelsen at hele prosjektet blir litt halvveis, selv om det sikkert ikke er så ille som jeg tror (etter å ha snakket med andre masterstudenter, er vi enige om at vi nå befinner oss i den perioden av masteroppgaven hvor vi innser at vi får gjort mye mindre enn vi hadde håpet på, at det vi gjør sannsynligvis ikke er bra nok og sikkert ikke har noen vitenskapelig verdi i det hele tatt).
Fremgang
Jeg må si jeg gleder meg utrolig til å bli ferdig med masteroppgaven, og nå nærmer det seg faktisk innspurten, for oppgaven skal leveres 1. juni, iiiik. Snart skal veilederen og jeg snakke om skrivingen av selve oppgaven og hvordan den bør struktureres. Jeg har skrevet masse allerede, heldigvis. Det er fint å få skissert deler av avhandlingen etterhvert som jeg blir ferdig med ulike deler av prosjektet slik at jeg ikke glemmer hva jeg har gjort og tenkt. Men kanskje aller viktigst: Når jeg skriver på oppgaven kan jeg også oppdage problemer med arbeidet mitt. For når jeg skal sette ord på hva jeg faktisk har gjort, kan det plutselig være et eller annet som virker litt rart: Hvorfor gjorde jeg egentlig det jeg gjorde på den måten?
Når det gjelder kjøringen av programmet mitt, har jeg et regneark som jeg bruker til å holde oversikt over hvor langt jeg har kommet med å kjøre alle datasettene jeg vil gjennom, men det er ikke så oversiktlig for en som ikke er godt kjent med det. Veileder-Marianne ville derfor at jeg skulle prøve å finne en måte å visualisere hvor langt jeg har kommet med databasen. Utfordringen er at det er så mange kombinasjoner av parameterverdier jeg skal gjennom. Så jeg begynte å skisse litt, for deretter å tegne det i Illustrator, og det ble ikke så verst, eller hva?
Jeg har fire slike figurer, én for hver mengde galakse (beskrevet i trekanten i midten): 0.75, 0.50, 0.25 og 0.05. Jeg lager 250 spektre for hvert sett av parametre som jeg deretter modellerer. Totalt sett blir det snakk om 30 000 spektre ? Dessverre ser det ikke ut til at jeg rekker å kjøre alle parameterkombinasjonene som vi hadde planlagt, fordi det tar så lang tid …
* * *
Siden jeg er litt i panikk-modus hva gjelder masteroppgaven min akkurat nå, må jeg fokusere på den fremover, så det vil nok stjele litt tid fra bloggingen (men jeg skal fortsatt prøve å få blogget én gang i uken). Og så kommer jeg sterkere tilbake i juni 😉
