I september 2016, samme måned som vi måtte si farvel til Rosetta, slapp Vangelis albumet Rosetta, inspirert av romfartøyet Rosetta sin reise til kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko.
Det er lett å la seg inspirere av verdensrommet. Og instrumentalmusikk fanger kanskje stemningen bedre enn noe annet: Følelsen av tomrommet og stillheten som befinner seg der ute, og synet av vakre, lysende objekter oppi alt det sorte. Rosetta-albumet er perfekt å ha på i bakgrunnen når jeg jobber med masteroppgaven og prøver å skrape sammen mitt lille bidrag til astrofysikken 🙂
Vangelis ble inspirert til å lage Rosetta-albumet – sitt første album på 18 år! – etter en videosamtale med ESA-astronaut André Kuipers mens Kuipers var ombord på Den internasjonale romstasjonen. Dette er ikke første gang Vangelis har latt seg inspirere av verdensrommet. Han har blant annet også lagd de rominspirerte albumene Mythodea — Music for the NASA Mission: 2001 Mars Odyssey og Albedo 0.39 («albedo» er et mål på hvor mye av lyset som treffer et objekt som blir reflektert, hvor Jordens verdi var satt til 0.39 – eller 39 % – da albumet kom, men er nå antatt å være nærmere 0.30).
«Mythology, science and space exploration are subjects that have fascinated me since my early childhood. And they were always connected somehow with the music I write.»
– Vangelis
Hør ett av lydsporene akkompagnert av en flott video som viser hele Rosettas ferd frem til kometen (du kan høre flere lydspor på YouTube-kanalen til ESA):
Albumet er dedikert til alle hos ESA som har bidratt til Rosettas ferd. Det er fortsatt utrolig å tenke på Rosetta og Philae, og den fantastiske ferden de la ut på, og hva menneskeheten er i stand til å få til …
Rett før jul slapp ESA enda en søt video som nå oppsummerer hele Rosetta og Philae sin reise, som er utrolig hyggelig og lærerik å se på:
