Det har vært en rar uke for menneskeheten.
Det er for gjort å miste synet av det store bildet i blant, og i stedet henge oss opp i smålige detaljer: hva som er mitt og ditt, i stedet for å tenke på oss. Det har nesten blitt for enkelt å skape skiller og spille på frykt – oss mot dem, meg mot deg – og fokusere på forskjellene mellom oss i stedet for likhetene. Og deretter bruke dette som grunnlag for forskjellsbehandling. I det siste har det blitt mye mer av dette, og det er vondt å være vitne til. For føltes det ikke ut som om vi var på riktig vei en liten stund?
Skillene som noen er så ivrige etter å tydeliggjøre mellom oss, slik som landegrenser og nasjonalitet, er kunstige. Skillene er der fordi vi har valgt at det skal være sånn. Fra verdensrommet syns de ikke. Fra verdensrommet ser det ut som om vi bor i fellesskap på samme planet, men det føles dessverre sjeldent sånn.
I blant kunne vi hatt godt av å sette oss ned og se på et bilde av jordkloden fullstendig oppslukt av universets mørke, og virkelig tenke på situasjonen vi befinner oss i. For å få litt perspektiv. Du kan for eksempel bruke dette bildet:
Jorden. Bilde: Pexels
Vi – nesten 7,5 milliarder mennesker – befinner oss på en bitteliten oase i et mørkt, stort, tomt og ellers livløst univers. Det gjør at det er vanskelig å se på jordkloden uten fylles med en følelse av fellesskap. Dette er vårt lille hjørne av universet. Dette er vi sammen om. Og da føles det utrolig underlig å tenke på hvordan vi behandler hverandre på grunnlag av trivielle ting som religion, hudfarge og seksualitet. Det må da finnes bedre og nyttigere ting å engasjere oss i og krangle om (hvis vi absolutt skal krangle om noe)? Som hvordan sikre vår planets fremtid og sørge for at flest mulige av oss kan leve gode liv?
Det er lett å miste troen på fremtiden når utviklingen ser ut til å gå i en så feil retning som den gjør nå. Og vi kan tulle med at vi snart forhåpentligvis kan dra til Mars og slippe unna alt sammen. Men så glemmer vi kanskje at det er menneskene som er problemet, ikke hvilken planet vi befinner oss på, og at holdningene og problemene våre vil følge oss til Mars også. Så vi må fortsette å holde fast ved de gode verdiene som bygger opp om fellesskapet, og håpe at disse vil seire til slutt – overalt på kloden vår. Og vi må bli mye flinkere til å verne om planeten vår, som i lang tid fremover vil være det eneste holdbare stedet for oss å leve, og som har vernet så godt om oss i dette kalde og likegyldige universet.
Love trumps hate.
Hovedbilde: Pexels
