Galaksetyper (2): Elliptiske galakser

Elliptiske galakser er kanskje ikke den mest spennende galaksetypen sånn visuelt sett, men kanskje de bærer på noen interessante hemmeligheter?

Den diffuse greia på bildet ovenfor er faktisk en galakse. Nærmere bestemt en elliptisk galakse. Sammenlignet med spiralgalaksene jeg har skrevet om tidligere, virker dette ganske lite spennende. For det ser jo bare ut som en karakterløs, lysende sky? Men la oss prøve å bli litt kjent med denne galaksetypen likevel.

«Red and dead»

Mens stjernene i en spiralgalakse beveger seg rundt galaksesenteret, beveger stjernene seg innover og utover (radielt) i elliptiske galakser. Det er slik elliptiske galakser får sitt diffuse utseende.

Elliptiske galakser har veldig lite gass, som betyr at det er dårlig med stjernedannelse der, i motsetning til spiralgalakser hvor det er temmelig livlig. Resultatet er at elliptiske galakser i stor grad består av gamle stjerner. Gamle stjerner lyser med et gulrødt lys, som gjør at elliptiske galakser skinner i et mye rødere lys enn spiralgalaksene som er fulle av unge, blålige stjerner. Det er ikke uten grunn at elliptiske galakser ofte blir referert til som «red and dead».

Elliptiske galakser «dør» fra innsiden. Blå = unge stjerner, rød = gamle stjerner. Figur: ESO

Kollisjonsrester

De aller største galaksene vi finner i universet, er elliptiske galakser. Det høres ganske rimelig ut når vi tar i betraktning at elliptiske galakser antas å være resultatet av kollisjoner mellom galakser som deretter slår seg sammen (to galakser er tross alt større enn én). Disse galaksene kan ha vært spiralgalakser i utgangspunktet, men så blir det vakre spiralmønsteret ødelagt i kollisjonsprosessen. Det er riktignok litt vanskelig å definere akkurat hvor store elliptiske galakser er, ettersom de er så diffuse i kantene. Når vi snakker om elliptiske galakser bruker vi derfor ofte uttrykket «effektiv radius». Innenfor denne radiusen kommer halvparten av alt lyset galaksen sender ut fra.

Elliptiske galakser var mindre vanlige i det tidlige universet enn de er i dag. Siden elliptiske galakser er resultatet av kollisjoner og de hovedsakelig består av eldre stjerner, kan vi tenke oss at mange galakser vil ende opp som elliptiske galakser etterhvert som tiden går, og dermed vil det naturligvis bli flere av dem i universet etterhvert som universet blir eldre (og det vil ha vært tilsvarende få da universet var ungt).

Elliptiske galakser er ofte å finne i nærheten av sentrum av galaksehoper. En galaksehop er en samling galakser som er gravitasjonelt bundet til hverandre. Ettersom elliptiske galakser er resultatet av kollisjoner, og det er høyere konsentrasjon av galakser i en galaksehop enn ellers, og galaksene i en galaksehop trekkes mot sentrum av hopen, er det ikke så rart å finne flere elliptiske galakser der.

I sentrum av galaksehopen MACSJ1423.8+2404 ser vi en gigantisk, gulrød elliptisk galakse. Bilde: Hubbleteleskopet, NASA/ESA

Kort oppsummert

Og det var det. Det er egentlig ikke så mye spennende å si om elliptiske galakser. De er gamle og det skjer ikke så mye der.

Det er ikke første gang at noen har påpekt hvor lite spennende elliptiske galakser er. Se for eksempel denne fine YouTube-videoen, «An Open Letter to Elliptical Galaxies», som oppsummerer noen av forskjellene på spiralgalakser og elliptiske galakser:

Har du en favoritt blant de elliptiske galaksene?

* * *

Alle innlegg i serien om galaksetyper:

  1. Spiralgalakser
  2. Elliptiske galakser
  3. Linseformede galakser
  4. Ringgalakser
  5. Irregulære galakser

Hovedbilde: Galaksen ESO 325-G004, NASA, ESA, The Hubble Heritage Team (STScI/AURA); J. Blakeslee (Washington State University)

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.