Kort fortalt: Sannsynligvis det beste
astrofysikkemnet UiO har å by på!
AST5220 Kosmologi II tar for seg et utrolig spennende astrofysisk tema, har en god foreleser, og et bra undervisningsopplegg. Dette er rett og slett et studieemne som scorer på alle områder!
Hva det handler om
Kosmologi II handler enkelt og greit om å forstå hva den kosmiske bakgrunnsstrålingen er for noe (avbildet øverst), fysikken som ligger bak og hva denne strålingen forteller oss om universet vi befinner oss i.
I dette studieemnet lærer vi om den kosmiske bakgrunnsstrålingen ved faktisk å programmere den selv basert på teoriene vi har om den, for deretter å sammenligne vår numeriske modell med observasjonelle data fra Planck-satellitten. Jeg har skrevet en del om den kosmiske bakgrunnsstrålingen og programmeringen vi har gjort i innlegget Å måle hva universet består av.
Gjennomføringen
Studieemnet består av 4 forelesningstimer i uken (ofte blir ikke alle brukt, eller vi jobber med programmering i stedet for å ha forelesning), samt 4 programmeringsoppgaver som står for 25 % av den endelige karakteren, mens en avsluttende eksamen står for resten.
I forelesningene gikk vi gjennom teorien bak den kosmiske bakgrunnsstrålingen og utledning av formlene som vi skulle bruke i programmeringsoppgavene. Vi tok også en rask, grunnleggende gjennomgang av det vi trengte av generell relativitetsteori og tensorregning. Vi, studentene, ble i et par forelesninger bedt om å gjøre noen utregninger på tavlen helt på sparket (se bilde nedenfor). Det kan høres skummelt ut, men foreleseren er veldig god på å skape en atmosfære hvor vi ikke føler oss dumme hvis vi ikke får det til og hvor det er greit å spørre om absolutt hva som helst 🙂
Min utregning av Ricci-tensoren i en AST5220-forelesning.
Programmeringsoppgavene ble skrevet i programmeringsspråket Fortran. Dette språket ligner mye på Python og andre programmeringsspråk vi har vært borti tidligere i utdannelsen, så det er ikke så vanskelig å sette seg inn i. De fire programmeringsoppgavene bygger på hverandre og blir til slutt ett stort program (sannsynligvis det lengste programmet mange studenter skriver i løpet av utdannelsen). Rammen for det fullstendige programmet er allerede skrevet og gitt av foreleser, og så skal vi fylle inn hullene. Det er foreleseren selv som hjelper til med programmeringsoppgavene når vi står fast – emnet har ingen gruppelærer eller gruppetimer. Til hver programmeringsoppgave skrev vi en rapport hvor vi la ved koden, som vi får en poengsum for (maks 25 poeng per oppgave) som vil påvirke den endelige karakteren.
Det er gøy å gjøre det bra 😀
Råd til deg som skal ta dette emnet
Dette studieemnet bygger på AST3220 Kosmologi I, som er helt essensielt å ha tatt for å henge med på alt sammen. I tillegg må du ha gjort en del programmering og like det (men hvem liker vel ikke programmering! 😉 ). Det kan være en fordel å ha vært gjennom FYS3150 Computational Physics, for der blir man kjent med programmeringsspråket C++ som har en del til felles med Fortran (du kan også velge å bruke Fortran i det emnet), men det er absolutt ikke en forutsetning.
Noen fysiske konsepter som er bra å kjenne til på forhånd (og som du vil ha vært borti dersom du følger en anbefalt studieløp i astronomi), er den harmoniske oscillatoren, optisk dybde og Fouriertransformasjoner.
Skal du ta dette emnet, eller har du allerede tatt det? Hva syns du?
Hovedbilde: Den kosmiske bakgrunnsstrålingen, Planck/ESA
