Semesteret er over og det er tid for sommerjobb! Jeg er så heldig at jeg får bruke sommeren til å forske på aktive galakser <3
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hva jeg skal drive med i sommerprosjektet mitt. Kort oppsummert: Jeg skal se på og behandle bilder tatt av aktive galakser. Dette er galakser med aktive kjerner, dvs. et supermassivt sort hull som holder på med et eller annet. Deretter skal jeg forsøke å modellere lyset som kommer fra galaksekjernen og lyset som kommer fra resten av galaksen slik at jeg kan skille de to fra hverandre og studere de individuelt. Slik kan vi kanskje lære noe om de to delene og forholdet mellom dem.
Min danske veileder, Marianne, var på besøk i Oslo denne uken, så da fikk vi snakket om prosjektet og hvor jeg skal starte hen. Så nå er det bare å sette i gang 😀
Den utvalgte galaksen
Når jeg skal drive med observasjonsastronomi trenger jeg selvsagt observasjonelle data. I sommerprosjektet mitt skal jeg bruke bilder tatt av Hubbleteleskopet. Til å begynne med skal jeg se på én av de mest observerte aktive galaksene, nemlig NGC 5548. Men hva slags galakse er egentlig dette?
NGC5548 er en spiralgalakse av utseende, og er klassifisert som en Type 1 Seyfert-galakse på grunn av sine fysiske egenskaper. En Seyfert-galakse er ideelt for mitt formål, for i tillegg til å ha en ganske lyssterk kjerne, er faktisk galaksestrukturen rundt også synlig (i motsetning til kvasarer hvor det eneste man ser er kjernen). Dette er essensielt når jeg skal forsøke å skille kjernen og galaksen fra hverandre.
NGC 5548, fotografert av Hubbleteleskopet.
Finne og laste ned data
Når man jobber med astronomisk bildedata, er det gjerne bildeformatet .fits (Flexible Image Transport System) som gjelder. Det finner man ikke i et bildesøk på Google, for å si det sånn. Da må man ta veien til for eksempel NASA sitt dataarkiv.
MAST en veldig fin søkemotor å se gjennom NASA sitt arkivet og få en oversikt over hvilke data som finnes. Her kan man filtrere etter teleskop, instrumenter, hvem som har ledet observasjonsprosjektet, hvilke filtre observasjonene er gjort i, osv.
MAST-søkemotoren. Alle de oransje boksene i bildet til høyre illustrerer alle observasjonene gjort av akkurat denne galaksen og hvilket utsnitt de er tatt i. Det er tydelig at dette er en velobservert galakse 🙂
Men i dette dataarkivet finner vi dessverre ikke de ukalibrerte filene som vi ønsker. Det finnes kalibrerte filer der, men vi ønsker full kontroll over hvordan filene blir kalibrerte og ønsker derfor å gjøre dette selv. Siden jeg skal bruke data fra Hubbleteleskopet, hopper jeg derfor over til Hubbleteleskopet sitt dataarkiv etter jeg har sett litt rundt i MAST og funnet hvilke data jeg er interessert i. Her fyller jeg inn navnet på objektet jeg vil ha bilder av, og kan krysse av for hvilket instrument jeg vil ha dataene fra, som jeg fant i MAST-oversikten.
For bilder tatt med Hubbleteleskopet, kan man både i MAST og Hubbleteleskopet sitt dataarkiv lese en kort oppsummering av søknaden som ble sendt inn til de som styrer Hubbleteleskopet med begrunnelse for hvorfor akkurat denne observasjonen var viktig å gjøre, samt en liste over alle de vitenskapelige artiklene som har benyttet seg av dataene! Se for eksempel proposal abstract for NGC 5548.
Når jeg har funnet dataene jeg ønsker, må jeg sende inn en forespørsel til dataarkivet, og så får jeg en e-post når dataene er klare. Det tok vel rundt 12 timer første gang jeg gjorde det. Da får jeg en e-post når dataene ligger på deres FTP-server, slik at jeg kan laste de ned 🙂
Jeg har lastet ned tre observasjoner gjort av NGC 5548 tatt med tre ulike eksponeringstider, som vist nedenfor. Den aktive galaksekjernen er veldig lyssterk, så vi trenger derfor en kort observasjon av denne (venstre bilde nedenfor). Observeres den for lenge vil den bare bli helt hvit (eller svart, når sett i negativ) og vil ikke kunne fortelle oss noe interessant. Men for å se mer av galaksen trenger vi lengre observasjoner. Da vil nødvendigvis galaksekjernen fremstå mye sterkere (høyre bilde nedenfor). Men det vi kan gjøre er å kombinere de ulike observasjonene slik at vi får galaksekjernen fra den korte eksponeringen og galaksestrukturen fra den lange eksponeringen, hvor de ulike bidragene vektes på en fornuftig måte.
Den aktive galaksen NGC 5548 fotografert med tre ulike eksponeringstider: 120 s, 300 s, 600 s.
Hva nå?
Neste steg er å bli kjent med dataene jeg har lastet ned, og dermed begynne med bildebehandling. Mer om dette senere når jeg har fått dreisen på det! Jeg må også sette meg inn i dokumentasjonen forbundet med instrumentet som dataene er tatt med, for å se om det står noe der som jeg må ta hensyn til å bildebehandlingen min.
I neste innlegg om sommerprosjektet mitt skal det handle om programvaren jeg skal bruke 🙂
Hovedbilde: Bakgrunnsbildet viser NGC 5548 fotografert av Hubbleteleskopet, hovedfonten er Ali, sekundærfonten er Myriad Pro, designet av meg
