Universet er alltid der

Det er morgen. Solen har stått opp og fyller himmelen med lys. Nattehimmelen er blitt visket vekk, og plutselig er det som om vi lever i vår egen lille boble her på Jorden; at vi er alt som eksisterer og er verdt å bry seg om.

Det at Solen har stått opp betyr ikke at nattehimmelen har gått ned. Bak det blendende lyset fra Solen skinner stjernene fortsatt like sterkt, planetene går i sine baner og galaksene roterer som før.

En liten rotasjon

Det er ingen ting som har forandret seg, bortsett fra at Jorden har rotert et lite stykke rundt sin egen akse. Vips, så ser det ut som om vi befinner oss i en annen verden. En verden hvor nattehimmelen ikke finnes og hvor galakser og sorte hull er som vage minner fra et underlig eventyr vi ble fortalt en gang.

I dagslys blir vi kosmisk introverte. Blikket vendes inn mot Jorden og på det som foregår her i stedet for å undres over alt det som finnes og foregår der ute. Tankene blir små i stedet for store. Men når Solen atter går ned, trer nattehimmelen frem på nytt, og tankene og blikket kan igjen strekke seg tilsynelatende uendelig. Vi er ikke lenger begrenset av den lille sfæren vi befinner oss på. Stjernene synes med ett innen rekkevidde.

sunrise-earth-sun

Bilde: NASA, ISS.

Men på et eller annet tidspunkt må det bli morgen igjen, og universet og alt som befinner seg der ute kunne ikke føltes lenger unna. Da er det ekstra spennende å tenke på universet og bringe det nærmere: Ta natten inn i dagen og innse at det finnes noe større, og at mine problemer er innmari små i kosmisk sammenheng.

En hyggelig tanke

Jeg tusler rundt i et bittelite opplyst hjørne av universet og undre meg over hvordan det startet, og hvordan det har blitt til det universet vi ser i dag, hvordan jeg kan vandre rundt blant disse trærne og bygningene som om det er det mest naturlige å gjøre, samtidig som supernovaer eksploderer, planeter går under og sorte hull spiser seg større. Og kanskje samtidig som liv utvikler på en annen planet.

Jeg ser mot den solfylte himmelen og tenker på alt som skjuler seg på andre siden av lyset. Universet er alltid der. Er ikke det en hyggelig tanke?

Les mer: Min venn universet

Hovedbilde: Pexels

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.