Er du riktig heldig kan du se galaksen vår strekke seg over nattehimmelen på en ordentlig mørk kveld. Men aldri før har vi kunnet se Melkeveigalaksen så detaljert som dette.
Nylig ble en enorm kartlegging av galaksen vår fullført, kalt ATLASGAL. Med APEX-teleskopet i Chile har astronomer undersøkt hele det området av Melkeveien som er synlig fra den sørlige halvkule. Hvis vi kombinerer disse bildene med bilder som er tatt tidligere av andre teleskoper i forskjellige bølgelengdeområder, får vi en bildeserie som er helt fantastisk:
Se bildet i ordentlig (!) stort format med og uten tekst.
Bildet ovenfor viser Melkeveigalaksen sett gjennom filtre som bare slipper gjennom visse bølgelengder av lys. Fra topp til bunn ser vi galaksen vår i 1) submillimeterstråling, 2) infrarødt lys, 3) nær-infrarødt lys, og 4) synlig lys.
De ulike filtrene fremhever ulike fenomener. I bilde 4) som er tatt i synlig lys er det innmari mye støv og gass som gjør at det er vanskelig å få øye på noe særlig. Ved å se på galaksen i andre bølgelengder kan vi se gjennom dette støvet og se hva som skjuler seg bak!
Bilde 2) og 3) viser infrarødt lys. Ved å se på dette lyset, kan vi se gjennom støvet og gassen. Infrarød stråling er spesielt bra for å studere kaldere objekter som ellers blir «overdøvet» av varme objekter når vi ser på himmelen i synlig lys.
I bilde 1) som er tatt i submillimeterstråling ser vi for eksempel lyset fra veldig kompakte kilder, slik som sentrum av galaksen vår og andre galakser som ligger utenfor vår. Submillimeterstråling brukes spesielt til å studere molekylære skyer og mørke stjernetåker for å forsøke å lære mer om stjerne- og galaksedannelse.
Har du et favorittbølgelengdeområde? 😛
Hovedbilde: ESO
