Det har vært utvekslingsproblematikk, jeg har programmert universet under rekombinasjonen og skrevet utkast til kronikk.
Den siste uken har vært i overkant spennende med tanke på København-oppholdet mitt. Forrige uke fortalte jeg at jeg har fått utveksling hos København Universitet (KU) for høstsemesteret. Men veilederen min trengte å vite hvordan jeg skal løses praktisk til vårsemesteret også for at jeg skal kunne søke om en ettårig masteroppgave. Så jeg har mailet masse med Studieinfo hos UiO som har mailet masse med Studieinfo hos KU, og det ble spørsmål om utveksling egentlig var riktig veien å gå ettersom jeg ikke skal ta noen studiepoeng ved KU. Selve graden skal jeg jo til slutt få hos UiO.
Det har vært mye frem og tilbake, og jeg får så dårlig samvittighet ovenfor veilederen min som har tatt på seg det prosjektet det er å få meg til København … Men nå ser det ut til at ting har løst seg! Jeg er så utrolig heldig at jeg får to semestre med utveksling og nå har jeg fått klarsignal fra KU om at jeg kan sende inn en offisiell søknad. Så den har jeg brukt helgen på å fylle ut. Neste punkt på listen er å få skrevet ferdig en beskrivelse av masteroppgaven sammen med veilederen min. Vi er i gang med det nå! Jeg gleder meg til den er på plass og jeg kan fortelle dere mer hva jeg skal jobbe med!
AST5220 Kosmologi 2
Forrige uke fikk jeg tilbake rapporten jeg hadde skrevet til den første programmeringsoppgaven. Det er alltid et godt tegn når man får smilefjes på besvarelsen sin 😀
Og nå er jeg faktisk ferdig med programmeringsoppgave nummer 2! Jeg må nesten vise frem en figur jeg har lagd denne gangen også. I denne oppgaven handlet det om å regne ut rekombinasjonshistorien til universet. Men hva er det for noe?
I begynnelsen var universet ionisert, dvs. det var elektrisk ladd. Elektroner og protoner fløt rundt som en tykk suppe og klarte ikke slå seg sammen til å bli nøytrale atomer som f.eks. hydrogen fordi temperaturen i universet var så høy på den tiden (høy temperatur = masse bevegelse av partiklene). Fotonene (lyspartiklene) kom ikke så langt på sin ferd gjennom partikkelsuppen fordi de hele tiden kolliderte med de løse elektronene og protonene som svirret rundt overalt.
Etterhvert som universet ble kaldere, kunne elektroner og protoner begynne å slå seg sammen og danne hydrogenatomer. Rekombinasjonen er i gang! Da ble det mye ryddigere i universet og fotonene hadde ikke lenger like mye å kollidere i. Vi sier at universet ble «gjennomsiktig» fordi fotonene nå kunne bevege seg fritt, som gjorde at vi faktisk kan se ting. Alt vi ser i universet er resultatet av fotoner som treffer øyet vårt.
Situasjonen så ut som dette (venstre: før rekombinasjon, høyre: etter rekombinasjon, gul = foton, rød = proton, hvit = elektron):
Kilde: Write Science
Én av tingene jeg regnet ut i programmet mitt er andelen frie elektroner som funksjon av tid, eller rødforskyvning, som vi liker å bruke i astrofysikken. Det ser slik ut:
Tidlig i universets historie (helt til venstre) var andelen frie elektroner veldig høy. Men etterhvert som temperaturen dalte og elektronene slo seg sammen med protoner for å danne hydrogen, ble det stadig færre frie elektroner.
Jeg lagde noen andre grafer som er mer kompliserte, men jeg skal ikke gå inn på de her.
MNKOM4000 Formidling og vitenskapsjournalistikk
Forrige uke var skriveuke i MNKOM. Da hadde vi ikke gruppeseminar hvor vi gir hverandre tilbakemeldinger, men brukte tiden på førsteutkastet til kronikken vi skal skrive, som vi skal diskutere i seminargruppene denne uken. Det blir som alltid spennende å høre hva de andre på gruppen syns om teksten min.
Det var nok et åpent MNKOM-foredrag forrige uke. Da kom den kjente norske filmregissøren Erik Poppe for å snakke om hva forskningsformidlingen kan lære av kinofilmen når det gjelder historiefortelling. Jeg hadde som vanlig lagd plakaten:
Håper du får en fin uke!
