Se for deg solsystemet 50 år frem i tid: Solen holder på å dø av ukjent årsak og har forårsaket istid på Jorden. Hva gjør vi?
I filmen Sunshine (2007) sitter et team bestående av 8 astronauter ombord på det uheldig navngitte romfartøyet Icarus II (oppkalt etter Ikaros fra gresk mytologi som døde fordi han fløy for nærme Solen) som bærer på en bombe på størrelsen med Manhattan som skal sendes inn i Solens kjerne for å «tenne på den igjen» før det er for sent for menneskeheten.
Å redde Solen
«Eeeeh …», tenker du kanskje? De av oss som kan litt om hvordan Solen fungerer, har all grunn til å rynke kraftig på øyenbrynene våre av filmens premisser – nemlig at det i det hele tatt lar seg å gjøre å «tenne på Solen igjen» dersom vi noen gang skulle ha behov for det. Men det er jo en spennende filmidé!
Bilde fra filmen.
Solen spiller på mange måter hovedrollen i Sunshine (og i solsystemet vårt!) hvor den inntar en slags nådeløs, gudommelig rolle. Vi har ikke så mye å komme med i møte med Solen. Solen består av 98 % av all massen i solsystemet og er like stor som 1,3 millioner jordkloder. Den energien som kan fås ut av en bombe på størrelsen med Manhattan, vil med andre ord bli som en dråpe i havet og kan ikke påvirke Solen i noen nevneverdig grad. For ikke å snakke om: Hvordan skal vi klare å få en slik enorm masse opp fra bakken og ut i verdensrommet, for deretter å akselerere den slik at den noen sinne kommer frem til Solen?
Men la oss si at det går an: Hva skjer når vi kommer til Solen? Solen har en overflatetemperatur på rundt 6000 grader, nok til å brenne opp hva enn som beveger seg nærme nok. I følge popsci.com kan et solid bygd karbonromskip tåle en temperatur på rundt 4700 grader før det går i oppløsning, noe som inntreffer rundt 2 millioner kilometer fra Solen. Dette er rundt fem ganger avstanden mellom Jorden og Månen, som ikke akkurat er nærme. Så vil det i det hele tatt være mulig å sende en bombe inn i Solens kjerne eller vil den sprenge/brenne/smelte før den er i nærheten av sin endelige destinasjon?
Bilder fra filmen.
Kritiske spørsmål til denne filmen er det altså mange av (som f.eks. hvorfor sende en gruppe mennesker som er dømt til å skape drama og konflikter for å gjøre en så enkel jobb at en romsonde kunne klart det på egenhånd?). Men la oss si at vi godkjenner filmens premisser om at det kan være mulig å sette i gang Solen igjen med en bombe og at det lar seg gjennomføre i praksis (se diskusjon i forrige paragraf). Filmen prøver å holde seg på et realistisk nivå en stund, men så rakner det mer og mer, for å si det mildt, og det som kunne vært en relativt realistisk film (bortsett fra historien i seg selv, da), mister all troverdighet. Mot slutten tyr filmen til unødvendige, urealistiske og «billige» plottvister for å holde spenningen oppe, som filmen hadde vært mye bedre uten.
Så hvorfor anbefaler jeg denne filmen i det hele tatt? Filmen høres jo ikke så veldig bra ut fra det jeg har skrevet så langt! Men filmen er faktisk veldig spennende hele veien, og det er gode skuespillere med i filmen, som gjør dette til en underholdende film. En skikkelig science-fiction thriller! At filmen ikke er vitenskapelig korrekt, gir et spennende utgangspunkt for å diskutere vitenskapen og hva som er mulig og ikke (samboeren og jeg ble i alle fall sittende et par timer og diskutere filmens premisser etter at vi hadde sett den) 😀
Her kan du se trailer for filmen (ikke se den utvidede versjonen av traileren på YouTube hvis du har tenkt til å se filmen, for der er det altfor mange spoilere!):
Kan Solen dø om 50 år?
Den kjente fysikeren Brian Cox har vært vitenskapelig konsulent på filmen. Han dro til CERN for å høre med fysikerne der om det fantes noen tenkelig situasjon hvor Solen ville dø ut om 50 år. Kandidaten han fant er den rent teoretiske partikkelen «Q-ball«, som noen teoretikere tror at mørk materie kan bestå av. Dette er ikke noe som det snakkes om i filmen, men hvis du ser på ekstramaterialet forklarer Cox at en mulighet er at Solen kunne vært infisert med en Q-ball som kan spise den i stykker fra innsiden og føre til en tidlig død. Samtidig sier han at Solen ikke har høy nok tetthet til å kunne fange en Q-ball … Alt i alt høres det ikke ut som om vi trenger å bekymre oss for at Solen skal dø med det første. Slik det ligger an nå, har vi fortsatt 5 milliarder år på oss før vi trenger å bekymre oss for det problemet – og da er det fortsatt ikke noe vi kan gjøre med det 😉
Figur: Wikipedia.
* * *
Har du sett filmen? Hva syntes du?
Sjekk ut andre filmer jeg har skrevet om på bloggen under emneknaggen film ?
