Hvordan skal man velge navn for de ulike astronomiske objektene når det finnes milliarder av dem? Har de navn alle sammen?
I det første innlegget i denne serien om navngiving i astronomien skrev jeg om planetene og månene i solsystemet vårt. Men vi er ikke ferdig med solsystemet helt ennå!
Kometer
Kometer er blitt observert i 2000 år og har vært gjennom ulike navngivingssystemer.
De kanskje mest kjente kometene er oppkalt etter personene som først gjorde en detaljert studie av dem, slik som Halleys komet, Hale-Bopp og Lovejoy.
Halleys komet. Bilde: NASA
Etter hvert som teknologien forbedret seg, ble det lettere å oppdage kometer. Dette ledet til et nytt navngivingssystem hvor man brukte årstallet for da kometen ble oppdaget og hvilket nummeret i rekken kometen hadde i oppdagelsesåret når den passerte perihelium (punktet i banen hvor objektet er nærmest Solen). F.eks. Komet 1970 II var den andre kometen som passerte perihelium i 1970.
I 1994 kom det nye systemet som vi bruker i dag ettersom antall oppdagede kometer har fortsatt å øke og øke. Kometnavnene inneholder fortsatt oppdagelsesåret, men også en bokstav som symboliserer halvmåneden for oppdagelsen og en bokstav som beskriver hva slags komet det er snakk om:
- P: periodisk komet (definert som kometer med omløpstid på mindre enn 200 år eller som er blitt bekreftet å ha passert perihelium mer enn én gang).
- C: ikke-periodisk komet.
- X: kometer vi ikke kjenner banen til, gjerne historiske kometer.
- D: periodisk komet som er blitt borte eller ødelagt.
- A: objekter som feilaktig ble identifisert som komet, men som viste seg å være en dvergplanet.
Periodiske kometer (P) for også en tilleggsbetegnelse når de har passert perihelium for andre gang (da er man nemlig helt sikre på det er en periodisk komet man har med å gjøre), nemlig et tall som beskriver i hvilken rekkefølge kometene er oppdaget i. La oss f.eks. se på navnet til Halleys komet: 1P/1682 Q1. Vi ser fra navnet at dette var den første periodiske kometen oppdaget og at dette skjedde i siste halvdel av august i 1682 i følge Q-en. 1-tallet forteller oss at denne kometen var den første som ble funnet i nevnte måned og år. Ganske fint system!
Den mest kjente kometen i disse dager må være 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, hvor søte Philae og Rosetta befinner seg 🙂
Kometen 67P. Bilde: ESA.
Asteroider/dvergplaneter
De første asteroidene som ble oppdaget ble oppkalt etter mytiske vesener, som f.eks. asteroidene Ceres, Juno, Pallas og Vesta. I dag er ikke navngiving av asteroider lenger begrenset til mytiske vesener, men kan kalles opp etter så mangt så lenge navnet ikke er støtende på noen. Men en asteroide oppkalt etter Beatles er kanskje litt støtende for Rolling Stones-fans? Ja, det er faktisk en asteroide som heter (8749) Beatles 😛
Det tar mange år for en asteroide å få et endelig navn. Asteroidens bane må være veldokumentert og får til å begynne med bare et midlertidig navn som betegner året for oppdagelsen etterfulgt av to bokstaver, og noen ekstra tall om nødvendig. Ta f.eks. asteroiden (4179) Toutatis. Denne asteroiden var oppdaget tidlig i januar 1989 og fikk derfor det midlertidige navnet 1989 AC hvor A-en betyr at oppdagelsen skjedde i første halvdel av januar, mens C-en betyr at dette var den tredje asteroiden som var oppdaget i denne perioden.
De fire tallene i parenteser i navnene (8749) Beatles og (4179) Toutatis betegner hvilket nummer i rekken av oppdagelser disse asteroidene er. Den som oppdaget asteroiden får komme med forslag til navnet som skal komme etter disse tallene som må godkjennes av en komité i den internasjonale astronomiske union (IAU). Et annet herlig navn er (9007) James Bond 😛
Og ja, (170) Maria finnes 😀 Sjekk denne listen for alle navn på asteroider og småplaneter for å se om du finner ditt eget navn.
Asteroider/dvergplaneter kan også ha måner. Disse følger samme navngiving som satellitter ellers i solsystemet, beskrevet i forrige innlegg.
Hva ville du kalt en asteroide dersom du hadde muligheten?
* * *
Tidligere innlegg i serien:
Hovedbilde: Comet Lovejoy (Wikipedia)
