Kort fortalt: Semesterets mest spennende og vanskelige emne,
som ikke har funnet formen sin ennå.
Dette emnet hadde jeg gledet meg til så lenge jeg har visst at det eksisterer, for galakser er nettopp det jeg er interessert i 😀
Hva det handler om
La meg starte med å si hva ordene i emnenavnet egentlig betyr: «ekstragalaktisk» betyr at vi snakker om ting som skjer utenfor vår egen galakse, mens «kosmologi» handler om historien til universet som helhet. Emnet AST4320 Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi (vi kaller det bare «Ekstragalaktisk») handler rett og slett om dannelsen og utviklingen av galakser i løpet av universets historie. Hvordan har disse massive, komplekse strukturene oppstått fra ingenting?
Den ledende teorien er at galakser dannes på en hierarkisk måte, dvs. små strukturer slår seg sammen til å danne større strukturer slik at vi får galakser.
Antennegalaksene (NGC 4038/NGC 4039). Bilde: NASA/ESA/Hubble Space Telescope
Vi snakket også om dannelsen av stjerner fra molekylære gasskyer, illustrert i denne videoen (ting begynner å skje rundt 30 sekunder):
Helt til slutt snakket vi om sorte hull, som du kan lære mer om i denne kjempefine videoen:
Gjennomføringen
Emnet bestod av fire timer med forelesning og to timer med gruppetime i uken. Mye av forelesningene foregikk på PowerPoint, men etter studentenes tilbakemelding på midtveisevalueringen begynte mer av forelesningene å foregå på tavlen. Det er mye bedre, for da blir tempoet lavere og det er lettere å fordøye det som blir fortalt.
I gruppetimene var tanken at vi (studentene) skulle ha sett på ukesoppgavene på forhånd og deretter vise hvordan vi hadde løst dem på tavlen, men oppgavene var ofte så vanskelige å gjøre eller forstå, at gruppelæreren som regel måtte vise løsningen for oss. Det var et ganske frustrerende emne å jobbe med sånn sett, for vi fikk sjeldent noen mestringsfølelse, og det gjorde emnet tungt å jobbe med. Resultatet ble at vi ofte prioriterte andre emner i stedet.
Å få oversikt over pensum var ikke bare lett i dette emnet. Det meste vi skulle lære om var dekket i PowerPoint-presentasjonene som ble gjort tilgjengelig etter forelesning (men de var sjeldent særlig utfyllende), noe stod nedskrevet ganske detaljert i forelesningsnotater og noe ble kun gjennomgått på tavlen, slik at vi bare hadde våre egne notater å gå etter – gitt at vi var tilstede, naturligvis. Generelt var det vanskelig å finne gode, detaljerte beskrivelser av det vi hadde snakket om på forelesningene fra de pensumtekstene vi hadde tilgjengelig. Det er snakk om å finne en ordentlig lærebok til neste semester, men det er ofte vanskelig å finne en bok som passer bra med hvordan foreleser har lyst til å gjennomgå emnet. Mange forelesere ender derfor opp med å skrive egne, fullstendige forelesningsnotater for emnet sitt, noe som kanskje hadde vært en god idé for dette emnet, siden foreleseren allerede er litt i gang med det.
Mot slutten av semesteret holdt vi en 25-30 minutters presentasjon om et valgt tema. Foreleser kom med en liste med forslag til temaer, men det var også mulighet for å snakke om andre ting, så lenge det var relatert til emnet. Presentasjonen teller 20 % av karakteren. Ellers dekkes 30 % av karakteren av midtveiseksamen, og 50 % dekkes av avsluttende eksamen.
Jeg syns det var kjempegøy å jobbe med presentasjonen, og brukte mye tid på den. Det var spennende (og frustrerende) å fordype meg i vitenskapelige artikler, for deretter å forsøke meg på å oppsummere og forklare et tema som ikke lå ferdigtygget på Wikipedia. Nå kan jeg faktisk ganske mye om temaet mitt og jeg kommer sikkert til å huske det godt i fremtiden også.
Les om presentasjonen min om sorte hull fra direkte kollaps:
Foreleseren lagde plakat for presentasjonene våre og det syns jeg var så koselig (beskrivelsen var riktignok noe overambisiøs, hihi):
Det kom tydelig frem i løpet av høsten at dette emnet ble nedprioritert av alle studentene på grunn av obligatoriske oppgaver i de andre emnene. Det betyr at det sannsynligvis vil bli gitt obligatoriske oppgaver i dette emnet også neste høst, for å «tvinge» studentene til å jobbe med det. Jeg tror det er en god idé, for det er et vanskelig emne som trenger å jobbes med, samtidig som det vil bli mer stress for studentene naturligvis, og det er jo synd … Men jeg tror nivået må senkes litt, for per i dag er det for høyt og demotiverende.
Dette emnet blir undervist for andre gang av nåværende foreleser, så det er fortsatt i en utviklingsfase, både når det gjelder hvordan forelesningene foregår og pensum som brukes. Foreleseren er riktignok interessert i å forbedre emnet (noe ikke alle forelesere er), så jeg tror det kan bli bra i fremtiden. Emnet trenger nok bare litt tid på å finne formen sin. Det er egentlig et innmari spennende emne, men det interessante ved det forsvinner litt i frustrasjonene over gjennomføringen av det.
Råd til deg som skal ta dette emnet
Om mulig, ikke nedprioriter dette emnet! Prøv å gjøre ukesoppgavene selv om de er vanskelige og demotiverende å jobbe med. Selv om jeg ikke har fått til noe særlig, får jeg mye mer utbytte av gruppetimene hvis jeg har gjort et forsøk på forhånd og har konkrete spørsmål til oppgavene. Det blir lagt ut hint og forslag til løsninger av oppgavene etter gruppetimene, så det er lurt å prøve seg på dem igjen rett etter gruppetimen.
Skal du ta dette emnet? Eller har du allerede tatt det? I så fall: hva syns du?
Hovedbilde: Millennium Simulation, en simulering av galaksefilamenter
