Parkes Observatory

Jeg har vært og besøkt Parkes Observatory! Hovedattraksjonen er det 64 meter store radioteleskopet ofte referert til som «The Dish».

Teleskopet som utgjør Parkes Observatory har vært i bruk siden 1961 og brukes like aktivt den dag i dag: 24 timer i døgnet, 365 dager i året, uavhengig av været! Teleskopet har riktignok blitt oppgradert ganske mange ganger siden sin begynnelse. Den har for eksempel fått en «multibeam receiver», slik at den kan observere flere objekter på en gang!

Teleskopet befinner seg i utkanten av byen Parkes, ca. 5 timer utenfor Sydney, på Telescope Road, og drives av CSIRO:

parkes_observatory_sign

Stedet Parkes ble valgt på grunn av den stabile geologien, nærhet til et tettsted, samtidig som det er lite av lav-frekvente radiosignaler.

parkes_landscape

Fordi et radioteleskop studerer svake radiosignaler fra verdensrommet, er det viktig å ikke forstyrre teleskopet med ikke-astronomiske signaler og man må derfor ha mobilen på flymodus i nærheten av teleskopet:

parkes_observatory_sign2

Selve teleskopet:

parkes_observatory_telescope

Fordi disken er så stor, er det viktig å passe på vindforholdene. Hvis det blåser over 35 km/t, settes teleskopet til å peke direkte oppover, slik at vinden ikke skal gripe tak i disken.

parkes_observatory_map

parkes_observatory_globe

Liten del av det originale kontrollbordet til teleskopet som viser det astronomiske objektets posisjon på himmelkulen.

parkes_observatory_sundial

Pent solur utenfor teleskopet.

Parkes-teleskopet har blant annet vært involvert i månelandingen, en hendelse som ble utspilt i filmen «The Dish» (2000), en ganske koselig film:

Den har også fulgt en rekke andre Apollo-ferder, Mariner 2 da den fløy forbi Venus, Voyager 2, Galileos ferd til Jupiter og en rekke romfartøy på Mars. Grunnen til dette er at NASA/ESA befinner seg på én side av kloden, mens man naturligvis ønsker å kunne følge romfartøyene sine hele tiden, og derfor trenger man noen på andre siden av kloden også!

Vitenskapelig sett brukes Parkes-teleskopet hovedsakelig til å studere pulsarer og hurtigroterende nøytronstjerner. Omtrent halvparten av de 2000 kjente pulsarene har blitt funnet med Parkes-teleskopet. Teleskopets HI Parkes All-Sky Survey som har funnet over 2500 nye galakser i vår del av universet, og Galactic All-Sky Survey har kartlagt fordelingen av hydrogengass i galaksen vår.

 Hovedbilde: CSIRO, ATNF/AAP

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.