Kort fortalt: Et bra gjennomført emne med veldig nyttige matematiske metoder, men uten noe særlig fysikk. Emnet krever mye jobbing med oppgaver for å få taket på de maaange metodene som gjennomgås.
Da jeg tok MAT1120 Lineær algebra for 1,5 år siden jublet jeg over å ha hatt mitt siste matematikkemne NOENSINNE. Derfra og utover skulle alle emnene jeg tok bare være kos. Eller noe sånt. Men dette semesteret valgte jeg altså frivillig å ta et matematikkemne igjen. Dog, det var ikke et rendyrket matematikkemne. FYS3140 Matematiske metoder i fysikk ser på matematikken fra et fysisk perspektiv og fokusere på metoder som jeg virkelig kan ha nytte av i fremtiden. De som har tatt emnet tidligere, har uttalt seg at dette var det nyttigste emnet de noensinne har tatt. Og denne oppfatning er tydeligvis godt kjent, for klasserommet var stappfullt og emnet hadde venteliste når vi startet opp i vinter.
Hva det handler om
Kort oppsummert tar emnet for seg ulike måter å løse kompliserte integraler på gjennom kompleks analyse, ordinære og partielle differensialligninger, samt Fourier- og Laplacetransformasjoner. Det er flere temaer også, men det var disse vi brukte mest tid på.
Det viste seg dessverre å være slik at selv om emnet heter Matematiske metoder i fysikk (ofte kalt «MatMet» for å gjøre hverdagen litt enklere), er det minimalt man ser til fysikken som metodene skal anvendes på. Sånn sett er det et ganske abstrakt matematikkemne. Heldigvis er MatMet slik jeg skulle ønske at matematikkemnene hadde vært: Lite fokus på bevisføring og en del detaljer feies under teppet slik at man står igjen med det man har praktisk nytte av å kunne i hverdagen som fysiker/astrofysiker! 😀
Gjennomføringen
Vi hadde fire timer forelesning hver uke, samt to gruppetimer, som man kunne møte opp på hvis man ville (både foreleser og gruppelærer var helt topp!). Det var obligatoriske oppgaver hver uke, hvor man måtte få godkjent minst 6 stykker. I ettertid ble løsningsforslag til obligene lagt ut på nett, noe jeg syns var helt strålende, for det var en del av oppgavene jeg ikke fikk tid til å se på så mye underveis i semesteret fordi det var mye å gjøre med programmeringsoppgaven i AST3310.
Pensumboken vi brukte (se bildet nedenfor) var ganske fin, men emnet tok for seg temaene i en annen rekkefølge enn de stod i boken, så det ble litt kaotisk til tider.
Det ble til slutt veldig mange ulike matematiske metoder å skulle holde orden på. Selv syns jeg det ble veldig mye å fordøye på ett semester og det var vanskelig å få dreisen på alt sammen. Men selv om jeg ikke på noen måte er blitt mester i alt vi gikk gjennom syns jeg at jeg har lært masse av dette emnet. Jeg skulle bare ønske vi kunne lært pensum i mer fysiske sammenhenger, slik at vi kunne få et mer umiddelbart inntrykk av nytteverdien av metodene vi lærte, samt assosiere ulike metoder med ulike settinger til fremtidig bruk. Men jeg skjønner jo at dét kan være vanskelig å realisere, ettersom det kommer studenter med mange ulike bakgrunner og interesseområder.
I dette emnet skrev vi også eget formelark til eksamen, som er en fin måte å få oversikt over alle metodene. Vi fikk ha med 2 A4-ark med skrift på begge sider.
Råd til deg som tenker å ta dette emnet
Gjør alle obligene og øv masse på eksamensoppgaver. Dette er et emne man virkelig må jobbe med, slik at man faktisk lærer seg å bruke de matematiske metodene som gjennomgås. Skal du ta dette emnet samtidig som AST3310, bør du levere inn de 6 første obligene og få disse godkjent, ettersom du sannsynligvis ikke kommer til å få tid til å levere så mange flere obliger utover i semesteret pga. prosjektoppgaven i AST3310.
Har du tatt dette emnet? Hva syntes du?
Hovedbilde: Wikipedia Commons
