Nå har jeg jobbet hos Australian Astronomical Observatory (AAO) i to dager. Første dagen skjedde det ikke så veldig mye, men jeg fikk møtt masse folk, fikk tildelt kontorplass og jeg fikk nøkkelkortet mitt! 😀
Hos AAO jobber jeg med prosjektet The Huntsman Eye Telephoto Array, som jeg har skrevet om tidligere, som i løpet av 2015 vil bestå av 4 kommersielle Canon-kameraer, slik som dette:
I går stod kameraet på Jeni sin plass, men i dag fikk jeg ha det på plassen min, tihi (trykk for å se større bilde) 😛
Huntsman-edderkoppen sitter og ser på meg mens jeg jobber fra whiteboardet på plassen min 🙂
Huntsman skal forsøke å ta bilder av svake galaksestrukturer som er svært vanskelig å observere og som jeg faktisk ikke har hørt noe særlig om eller sett bilder av før. Det er noe ganske utrolige greier! Her er et eksempel (som jeg først trodde var resultatet av en datamodellering, men dette er en faktisk observasjon):
NGC 0474. Kilde: Atlas 3D Survey.
Denne typen strukturer blir til ved at smågalakser (kalt satellittgalakser) som går i bane rundt en mye større galakse, blir revet i stykker og slukt opp mens de går i bane rundt den store galaksen på grunn av det sterke gravitasjonsfeltet. Disse strukturene kalles stjernestrømmer (egen oversettelse av «stellar streams») og de overlever ikke så lenge (bare noen milliarder år). Så når vi observerer dem, sier dette noe om alderen til hovedgalaksen, som viser seg å være mye yngre enn antatt! Dette er kjempespennende greier for meg som er interessert i galaksedannelse 😀
Men slike strukturer er ikke noe som kommer til syne i et hvilket som helst galaksebilde tatt av et hvilket som helst teleskop. Man må ha et svært lysfølsomt teleskop. Huntsman vil kunne ha muligheten til å ta bilde av noe sånt, men skal man få til det, må man sørge for at bildene man tar er så gode som de kan få blitt. All tenkelig «støy» som kan grøte til bildene må tas bort på en eller annen måte. Og det er her jeg kommer inn i bildet!
Min oppgave
En unngåelig bivirkning av å ha et teleskop på bakken er lysforurensning. Lysforurensning er når det er så mye gatebelysning at nattehimmelen blir lysere, noe som gjør at det blir vanskeligere å se hva som befinner seg der ute i universet. Og det er jo innmari trist, for bymennesker får jo da nesten ingen kontakt med verdensrommet lenger. Bare se på det her:
Stjernebildet Orion fotografert med mørk himmel (venstre) og i et byområde (høyre). Kilde: Wikipedia.
Det er etterhvert veldig få steder på Jorden hvor man kan plassere et teleskop og unngå lysforurensning. Spesielt der hvor Huntsman kommer til å være, Siding Spring Observatory, vil effekten fra Sydney og andre store byer i nærheten være synlig. For å fjerne denne effekten fra de astronomiske bildene, må man vite hvor stor denne effekten er, slik at man ikke tar bort for mye informasjon fra bildet.
Det jeg skal gjøre, hvis jeg får det til, er å skrive et program (skrevet med programmeringsspråket Python) som en observatør kan mate med dato og tid, posisjonen til objektet den skal observere og bølgelengden den skal observere objektet i, samt posisjonen teleskopet befinner seg i på jordkloden (slik at en observatør hvor som helst på Jorden i prinsippet kan bruke programmet), og så skal programmet gi informasjon om akkurat hvor mye lysforurensning det vil være der og da man skal observere. Og det kan bli ganske komplisert! Jeg har fått et par vitenskapelige artikler jeg skal se på og så får jeg begynne å tenke på hvordan dette kan gjøres. Dette kunne jo nesten vært en masteroppgave! Det blir spennende å se hvor langt jeg kommer på to måneder.
Jeg hadde vel egentlig håpet på å gjøre noe mer direkte galakserelatert. Men det er først til høsten at jeg skal ha et emne om galakser, så jeg kan spare det til neste sommer 😉 Det som er fint med prosjektet jeg skal gjøre nå er at jeg får se nytten av flere av tingene jeg lærte i AST2210 Observasjonsastronomi sist høst!
Jeg lurer på om man i bildet av Orion ovenfor kunne gått fra det høyre bildet til det venstre bildet hvis man hadde en profil for lysforurensningen …
Ideelt sett skal programmet mitt også ta vekk eventuell lysforurensning fra Månen også (fullmånen lyser opp himmelen veldig!), men det spørs om jeg rekker å gjøre begge deler. Aller helst gjør man observasjoner når det er nymåne eller Månen er et annet sted, men det hadde jo vært fint å kunne observere mesteparten av tiden!
Jeg skal holde dere oppdatert på prosessen – og det er bare å komme med innspill og ideer etterhvert 🙂
Du kan følge Huntsman-teleskopet via Facebook eller Twitter.
Hovedbilde: Logoen i foajeen hos AAO
