Astronomirelaterte utdannelser ved UiO

Er du interessert i å studere noe som er relatert til verdensrommet ved Universitetet i Oslo, men er usikker på hvilke muligheter som finnes?

Dette innlegget ble sist oppdatert 2. mars 2018.

Det finnes en rekke muligheter hos UiO for den astronomiinteresserte. Bachelorgraden Fysikk og astronomi (FA) er det åpenbare valget for den som ønsker seg en astronomiutdannelse. Men det finnes flere alternativer, alt ettersom hva du er interessert i å fordype deg. Noen av mulighetene er godt gjemt, spesielt for noen som ikke er god kjent med UiO sine websider … Men jeg har prøvd å finne ut mest mulig, og oppsummerer nedenfor. Mye av informasjonen er å finne på siden UiO i rommet.

Hva er DU interessert i?

Kosmologi

Hubble Ultra Deep Field. Bilde: NASA.

Kosmologi handler om å studere universet som helhet. Man forsøker å finne ut hvordan universet har blitt til, hvordan det har utviklet seg, hva universet inneholder og hvilke fysiske lover som gjelder. Forskerne hos Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) jobber blant annet med å lære om universet gjennom den kosmiske bakgrunnsstrålingen. På den mer teoretiske siden jobbes det med modeller for mørk materie og mørk energi, og alternative gravitasjonsteorier for å forklare universets ekspansjon. Du kan lese mer om kosmologigruppen på websiden til ITA.

Dersom kosmologi er tingen for deg, kan på bachelornivå ta kosmologiemnet AST3220 Kosmologi I, mens du på masternivå kan fordype deg ved å ta AST5220 Kosmologi II. For å fordype deg i kosmologi må du gå astronomiretningen av FA-bachelorgraden. Deretter kan du ta mastergrad i astronomi med fokus på kosmologi. Dersom du heller tar fysikkretningen av FA-bachelorgraden, kan du ta en mastergrad i teoretisk fysikk.

Ekstragalaktisk astronomi

Galaksen M106. Bilde: NASA, ESO , NAOJ, Giovanni Paglioli; Assembling og prosessering: R. Colombari og R. Gendler

Innen ekstragalaktisk astronomi studerer man objekter som befinner seg utenfor galaksen vår, Melkeveien. Da studerer man for eksempel på galakser, kvasarer, supernoaver, supermassive sorte hull og intergalaktisk støv. Hos ITA er forskerne spesielt interessert i galaksedannelse.

Dersom ekstragalaktisk astronomi er tingen for deg, kan du på masternivå ta emnet AST4320 Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi. For å fordype deg i ekstragalaktisk astronomi må du gå astronomiretningen av FA-bachelorgraden. Deretter kan du ta mastergrad i astronomi med fokus på ekstragalaktisk astronomi.

Dette er min retning ❤

Partikkelfysikk

Partikkelfysikk er helt sentral for å forstå universets utvikling – fra den tidlige fasen etter big bang da universet var dominert av enkeltpartikler, til den videre oppbygging av tyngre grunnstoffer. Innen dette feltet jaktes det dessuten ivrig på mørk materie. Les mer om høyenergifysikkgruppen som driver med dette.

Dersom partikkelfysikk er tingen for deg, kan du på masternivå for eksempel ta emnene FYS4530 – Subatomær mange-partikkelteori II, FYS4560 Elementærpartikkelfysikk, FYS4570 – Advanced Nuclear Structure and Reactions og FYS5190 – Supersymmetry. For å fordype deg i partikkelfysikk må du gå fysikkretningen av FA-bachelorgraden. Deretter kan du ta mastergrad i kjerne- og partikkelfysikk.

Solen

Solen. Bilde: ESA/NASA

Solen er den stjernen vi har best muligheter til å observere, siden den er så nærme oss. Men selv om den er mye studert, er det fortsatt mye som ikke er forstått om Solen. Hos ITA prøver forskerne å forstå Solens ytre atmosfære gjennom observasjoner med Swedish Solar Telescope (SST) på La Palma, samt gjennom modelleringer. Les mer om solfysikkgruppen på websiden til ITA.

Dersom solfysikk er tingen for deg, kan du på bachelornivå kan du ta emnet AST3310 Astrofysiske plasma og stjernenes indre, og på masternivå kan du ta emnene AST4310 Strålingsprosesser i astrofysikk og AST5210 Stjerneatmosfærer I. For å fordype deg i solfysikk må du gå astronomiretningen av FA-bachelorgraden.Deretter kan du ta mastergrad i astronomi med fokus på solfysikk.

Romfysikk

Illustrasjon: NASA/GSFC/SOHO/ESA

Er du mer spesifikt interessert i samspillet mellom Solen og Jorden? Jorden mottar hele tiden store doser stråling fra Solen som påvirker satellittene våre, jordatmosfæren og livet på Jorden. Du kan lese mer om plasma- og romfysikkgruppen på websiden til Fysisk institutt.

Dersom romfysikk er tingen for deg, kan du i bachelorgraden ta emnet FYS3610 Romfysikk. For å fordype deg i romfysikk må du gå fysikkretningen av FA-bachelorgraden. Videre kan du ta master i romfysikk og -teknologi.

Steinplanetene

Steinplanetene i solsystemet vårt. Bilde: NASA

Steinplanetene i solsystemet vårt er Merkur, Venus, Jorden og Mars. Disse blir mye studert, blant annet for å forstå Jorden bedre, samt solsystemets dannelse og for å jakte på liv. Hos Senter for jordens utvikling og dynamikk (CEED) er ett av forskningsområdene Jordens naboplaneter. Dessuten finnes det per i dag 184 måner i solsystemet vårt som du kan studere.

Dersom steinplaneter er tingen for deg, kan du på bachelornivå ta emnet GEO-AST3410 – Planetologi. For å ta dette emnet og fordype deg i steinplaneter, må du ta bachelorgrad i geologi. (Du kan også ta planetologi-studieemnet hvis du går astronomiretningen av FA-bachelorgraden.)

Romfart

Atlantis skytes opp fra Kennedy Space Centre. Bilde: NASA/Tony Gray og Tom Farrar

Er du interessert i hvordan lage instrumenter som kan brukes til å utforske verdensrommet?

Dersom dette er tingen for deg, kan du gå fysikkretningen av FA-bachelorgraden hvor du for eksempel kan ta emnet AST2210 – Observasjonsastronomi, og deretter ta master i Romfysikk og -teknologi hvor du kan skrive masteroppgaver tilknyttet ESA og NASA sine rakett- og satellittprogram.

* * *

Til slutt et par lenker:

Hva har du lyst til å studere?

Hovedbilde: kollasj av bildene ovenfor