De vakreste astronomiske objektene i universet (4): Stjerner

Stjerner er de himmelske objektene vi kjenner best etter Solen og Månen. Vi finner dem på nattehimmelen natt etter natt, glitrende langt der borte. Grunnen til at de ser ut til å glitre er forresten turbulens i atmosfæren vår som stjernelyset må passere før det treffer øyet vårt.

Stjerner kan man finne for seg selv, i par eller i stjernehoper:

  • En kulehop er en samling stjerner som er så sterkt bundet til hverandre gravitasjonelt at hopen begynner å se ut som en kule. Kulehoper inneholder mellom 10 000 og 10 millioner stjerner, og disse stjernene er gjerne ganske gamle.
  • En åpen stjernehop kan bestå av 10 til tusenvis av stjerner som er dannet fra samme støvsky og som er omtrent like gamle. Disse er stjerne er unge og de er løst bundet til hverandre gjennom gravitasjonskrefter.
  • Man snakker også om binærstjerner. Det er når to stjerner (eller flere, på tross av navnet) går i bane rundt hverandre. Må ikke blandes med dobbeltstjerne, som er når to stjerner ser ut som de befinner befinner seg nærme hverandre, men så er de i helt forskjellige avstander fra oss.

Nedenfor er noen stjerner/stjerneansamlinger jeg syns er fine!

Pleiadene/M45 (åpen stjernehop)

pleiades

Bilde: NASA, ESA, AURA/Caltech, Palomar Observatory

Albireo (dobbeltstjerne)

albireo-double-star

Bilde: Bob Franke.

Sørkorset (stjernebilde)

Bilde: Wikipedia.

M92/NGC 6341 (kulehop)

M92_arp_750pix

Bilde: Daniel Bramich (ING) og Nik Szymanek, Isaac Newton Telescope

Solen

Jeg kan jo ikke snakke om stjerner uten å nevne den viktigste stjernen i universet (sett fra vår standpunkt her på Jorden), nemlig Solen! Uten Solen hadde det ikke vært noe liv på Jorden, og grunnen til at vi kan leve akkurat her er at Solen har akkurat riktig størrelse og temperatur i forhold til vår avstand fra den.

Bilde: ESA/NASA.

Ofte kan man se store solflekker på overflaten til Solen, slik som dette:

Bilde: NASA Goddard Space Flight Center

Flekken ser mørk ut fordi den har en lavere temperatur enn resten av overflaten. Solflekker har dessuten to magnetiske poler. Solflekkintensiteten varierer og er på sitt høyeste hvert ellevte år. Solflekkaktiviteten påvirker nordlyset, som vil ha en tilsvarende økning i aktivitet.

Hvilken stjerne er din favoritt?

* * *

Tidligere innlegg i serien:

  1. Stjernetåker og planetariske tåker
  2. Galakser
  3. Planeter

Hovedbilde: Rogelio Bernal Andreo

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.