Her er en rask oppsummering av uken som var:
AST3310 Astrofysiske plasma og stjernenes indre
Foreleseren var syk denne uken, så vi har ikke fått gått gjennom noe mer av pensum. Men jeg har sittet mye og klønet med ukesoppgaver. De har for det meste handlet om fusjonsreaksjoner inni stjerner. Da får man en del bruk for den velkjente formelen E = mc² 🙂
Oppgavene har handlet om to ulike grupper prosesser for energidannelse i stjerner. Disse prosessene kalles:
- Proton-protonkjeden: Vi skiller mellom tre ulike grener av proton-protonkjeden: PP-I, PP-II og PP-III. Hvilken som er mest effektiv for stjernen man ser på, er avhengig av temperaturen til stjernen.
- CNO-syklusen: C = karbon, N = nitrogen, O = oksygen.
Begge prosessene handler om å omdanne hydrogen til helium. CNO-syklusen foregår i stjerner som er større enn Solen, mens PP-kjeden foregår i stjerner som er på størrelsen med Solen eller mindre. I Solen er det PP-I og PP-II som står for energiproduksjonen, henholdsvis 69 % og 31 %.
Stjernetyper. Tallene angir massen til de forskjellige stjernene i antall solmasser. I den rødfargede stjernen transporteres energi kun via konveksjon. I de andre stjernene foregår energitransport gjennom konveksjon og gjennom stråling, i ulike lag. Figur: Wikipedia
AST3220 Kosmologi I
Nå har vi for alvor begynt å se på de to Friedmannligningene, som ser ut som dette:
Disse ligningene er selve kjernen av kosmologien og relaterer universets geometri til energiinnholdet i universet. Disse to størrelsene er altså avhengig av hverandre. Og dette forteller oss videre om universets skjebne: vil universet utvide seg for alltid eller vil det skrumpe seg sammen igjen? Det er derfor det er så interessant å vite hva universet består av og hvor mye det finnes av hva. Visste du at vi bare kjenner til egenskapene til 5 % av materien i universet? Resten aner vi ikke hva er for noe (men vi har visse ideer om noen egenskaper de bør ha) og dette går derfor under navnene mørk materie og mørk energi, «mørk» fordi det er ting vi ikke kan observere som elektromagnetisk stråling. Totalt sett består universet av følgende:
Universets innhold. Figur: Planck/ESA
FYS3140 Matematiske metoder i fysikk
Denne uken har vi snakket videre om Laurentserier, deretter om singulariteter og om residyteoremet. Sistnevnte skal være det viktigste teoremet vi går igjennom av denne delen av pensum, som handler om kompleks analyse. Teoremet kan brukes til å løse både komplekse og reelle integraler.
God helg! 😀
