Kort fortalt: Semesterets store skuffelse, men som burde ha vært – og kunne ha vært – semesterets beste emne! Turen til La Palma er et bra trekkplaster, men ikke nok til å gjøre opp for emnets åpenbare mangler.
Denne høsten var tiden endelig kommet for å ta et nytt astronomiemne! 😀 Som astrofysikkstudent er naturligvis astronomiemnene å foretrekke. I bachelorgraden Fysikk, astronomi og meteorologi (FAM) tar man det første astronomiemnet i 3. semester (AST1100 Innføring i astrofysikk) og så kommer det neste astronomiemnet i 5. semester (AST2210 Observasjonsastronomi), så det er langt mellom (og få av) godbitene. Men neste semester har jeg hele to astronomiemner, så det blir bra!
Dessverre kommer årets astronomiemne, AST2210, svært dårlig ut i denne oppsummeringen/anmeldelsen. Det henger naturligvis sammen med hvilke forventninger jeg hadde til emnet, som igjen har blitt påvirket av oppholdet jeg hadde på Mount Wilson Observatory i sommer hvor jeg drev med observasjonsastronomi, slik som det burde ha vært. Orker du ikke lese alle detaljene i min lange frustrasjonsrekke, har jeg skrevet en konklusjon nederst på siden 🙂
Hva det handler om
Emnet handler, som navnet tilsier, om observasjonsastronomi. Pensumboken To Measure The Sky skrevet av Frederick R. Chromey starter på følgende fine måte:
«Astronomy is not for the faint of heart. Almost everything it cares for is indescribably remote, tantalizingly untouchable, and invisible by daytime, when most sensible people do their work. Nevertheless, many – including you, brave reader – have enough curiosity and courage to go about collecting the flimsy evidence that reaches us from the universe outside our atmosphere, and to hope it may hold a message.»
Observasjonsastronomi handler om å observere de fenomenene som lar seg observere der ute i universet. Det gjøres hovedsakelig ved å studere elektromagnetisk stråling. Elektromagnetisk stråling kan man studere på flere måter, avhengig av hvilke bølgelengder man er interessert i å studere.
Temaene vi så på i dette emnet var: himmelkoordinater, teleskoper og detektorer brukt for å observere ulike bølgelengder, bildebehandling, diffraksjon, spektroskopi (da ser man på lysspekteret til et objekt), interferometri (da bruker man flere teleskoper sammen for å studere et objekt), polarimetri (da ser man på polariseringen til strålingen) og fotometri (da måler man intensiteten til den elektromagnetiske strålingen som kommer fra et himmellegeme).
Gjennomføringen
Jeg har til tider vært ganske frustrert over gjennomføringen av dette emnet, både emnets innhold og rent praktisk. Informasjon om hva som skulle skje underveis har ikke alltid vært like lett tilgjengelig og i begynnelsen måttet jeg bruke gamle semestersider for å finne informasjon om hvordan dette emnet vanligvis gjennomføres og for å finne nyttige informasjonsskriv.
La oss se enkeltvis på emnets bestanddeler:
Pensum
Pensum bestod hovedsakelig av et sett forelesningsnotater. I tillegg ble det foreslått å skaffe seg boken To Measure The Sky skrevet av Frederick R. Chromey. Utover semesteret fikk vi dessuten utdelt kapitler hentet fra en tredje kilde.
Jeg er i utgangspunktet ikke noen tilhenger av å ha flere bøker i ett emne, spesielt når de tar for seg mer eller mindre de samme tingene. I dette emnet var forelesningsnotatene såpass kortfattede og mangelfulle at det var bra å ha en bok ved siden av for å få en grundigere og bedre forklaring av ting. For boken syns jeg var kjempefin! At vi på toppen fikk tekster fra en tredje kilde resulterte i at pensum som helhet opplevdes rotete og uoversiktlig, og vitner om at det er vanskelig å finne ett verk som omfatter det man ønsker å ta opp i emnet (eller at man burde prøve å finne en ny bok).
Forelesningsnotatene, som begynte å gå i oppløsning etter ca. 1 uke.
Ser man på selve innholdet i pensum, er emnet ganske teoritungt, så det blir mye pugging. Jeg har ikke oversikt over hvor mange detektorer vi har vært borti, men det er maaaange.
Det har ikke vært så mye regning egentlig, men mye utledning av formler. Det har vært overraskende mye fokus på å forstå hvor formler kommer fra fremfor å ta for oss teorien som formlene skal benyttes på, og dette formelfokuset har ofte virket svært umotivert og merkelig, som jeg kommenterte i et tidligere innlegg:
Denne uken har vi snakket ferdig om diffraksjon, og begynt på kapittelet om spektroskopi. Jeg har vært litt irritert over forelesningsnotatene i dette faget, for de er ikke så gode: Det er mange skrivefeil (mest rettskriving, men også et par faktafeil) og ikke minst manglende figurer og mangelfulle forklaringen. Men dette kapittelet om spektroskopi var ekstra irriterende. Kapittelet sier ingen ting om hva spektroskopi egentlig er eller hva det brukes til og har ingen bilder av f.eks. spektra, spektrallinjer eller spektrografer. I stedet hopper kapittelet rett inn i en lang remse med matematikk som virket nokså umotivert. Da blir jeg umotivert selv også! Matematikken er selvfølgelig viktig, men i et fag som heter «Observasjonastronomi» vil jeg mene at fokuset burde ligge mer på den praktiske nytteverdien av ulike teknikker i astronomisk sammenheng – de burde i alle fall nevnes! 🙁
Jeg syns jo det teoretiske burde ha forrang, og så kan formlene komme ut av teorien, i stedet for at man hopper rett inn i formlene uten å vite hva eller hvorfor. Her vil jeg også skyte inn at jeg ikke forstår hvorfor det ikke er lov å ha med formelark på eksamen i dette emnet, ettersom det forventes at man kan bruke selv de mindre opplagte av de, som man gjerne ikke går rundt og husker på.
I utdraget ovenfor kommer også min frustrasjon over emnets innhold frem. For meg har det gang på gang virket som om fokuset i dette emnet har ligget på feil sted. Kjernen av frustrasjonen min er denne:
På emnesiden er den en oversikt kalt «Hva lærer du». Der står det blant annet: «Grunnlag for å kunne utføre observasjonsbaserte masteroppgaver innen astronomi» (noe som jeg syntes hørtes spennende ut en gang, men nå vet jeg ikke helt). Vi har lært oss ulike metoder for innsamling av data, men vi har ikke lært noe som helst om hva slags data man faktisk får ut av de ulike metodene og aller minst hva man faktisk kan bruke dataene til. Hva gjør man med et spekter? Hva slags informasjon får man fra et astronomisk bilde? Hvordan kan teknikkene vi har lært brukes til å faktisk finne ut noe som helst om verdensrommet? Hvorfor dekkes ikke noe av dette av pensum???!?
Forelesningene
Jeg hadde min første kvinnelige foreleser dette semesteret. Det var hyggelig! Hun tok over emnet i fjor og jeg syns hun gjorde en rimelig god jobb, spesielt med tanke på at pensum er det det er.
Vi hadde 3 forelesningstimer i uken, i motsetning til 4 som er vanlig for andre emner. Vi var få som tok dette emnet (i underkant av 10 stykker) og satt i et lite og intimt klasserom i astronomibygget (det rommet må være verneverdig, som så mange andre steder på Blindern, for det er ikke noe godt å sitte der).
Du kan ha en rad eller tre for deg selv i auditorium 209 i astronomibygget.
Det var ingen ukesoppgaver eller gruppetimer i dette emnet hvor man kunne øve seg på oppgaveløsing, som gjorde at man hadde et ganske dårlig grunnlag når man skulle opp til eksamen hvor man plutselig skal løse oppgaver. Det var oppgaver bakerst i kapitlene i forelesningsnotatene, men uten fasit eller gruppetime hvor man kan sjekke at man har løst oppgavene riktig, blir det ganske meningsløst. Når det ble tid for eksamensøving var det vanskelig å finne tidligere eksamensoppgaver med fasit/løsningsforslag. Men det var en PhD-student som var assistent i emnet som tok et par gjennomganger av gamle eksamensoppgaver i ukene rett før eksamen. Det var veldig nyttig (tusen takk, Ainar!), men ikke nok.
Labtimene
Kurset består av 4 labprosjekter. Jeg er vanligvis ikke noe glad i lab, men det er fordi jeg ikke har hatt lab i astronomi før, men bare hatt irrelevante fysikklaber. Vi hadde følgende temaer:
- Hinode: Vi så på bilder av Solen tatt av Hinode-sonden. Da lærte vi hvordan vi kan hente ut bildedata fra bildearkivene og bruke IDL til å regne ut forskjellige ting basert på bildene, korrigere bildene, osv. Jeg skrev litt om laben i et tidligere innlegg.
- CCD-kameraet: Vi lærte oss å sette opp de optiske instrumentene og så på noen ulike lysfenomener. Jeg har skrevet et innlegg om CCD-laben.
- Aberrasjoner: Vi avbildet ulike optiske aberrasjoner.
- Diffraksjon: Vi lagde ulike diffraksjonsmønstre som oppstår når man sender laser mot en spalte eller nål, pluss et par andre ting.
Det ble tre labtimer om optikk, det! Det syns jeg var voldsomt, unødvendig og uinspirerende. De gikk mer eller mindre ut på å verifisere etablerte fakta, og ikke alltid i like vellykket grad, slik at poenget med øvelsene til dels forsvant. Alt i alt ikke spesielt lærerikt og mye av tiden gikk bort til å prøve å få instrumentene til å stå langs en perfekt linje. Det hadde holdt med én labtime om optikk, så kunne de to andre hatt mer tydelige astronomiske temaer, som å se på spektre, lære hvordan man opererer et lite teleskop, eller noe sånt. Til hver lab skrev vi en rapport som vi måtte få godkjent, så det var en god trening i rapportskriving, om ikke annet.
Eget laboratorierom må man jo ha!
Progammering
I dette emnet brukte vi programmeringsspråket IDL. IDL hadde vi ikke vært borti på forhånd, men likevel fikk vi ingen innføring i bruken av det og måtte spørre oss til alt. IDL er ganske enkelt å jobbe med – gitt at man vet hva alle de smarte funksjonene heter, noe vi selvfølgelig ikke gjorde …! Det burde vært lagd et innføringsskriv om IDL som tok for seg noen av funksjonene man ville få bruk for i dette emnet, eller man burde brukt en forelesningstime eller to til å gå igjennom hvordan man bruker IDL, for å gjøre overgangen til et nytt programmeringsspråk litt mer komfortabel.
La Palma-tur
En del av emnet er å reise til La Palma og besøke observatoriet som ligger på toppen av vulkanen der nede, spandert av Institutt for teoretisk astrofysikk. Vi reiste en mandag og kom hjem en fredag. Mens vi var der fikk vi besøke mange av teleskopene, hadde forelesninger i pensum og jobbet med en numerisk oppgave. Vi holdt også en presentasjon hver hvor vi fortalte om ett av teleskopene der nede.
Det var veldig stas å være der nede og se alle teleskopene, og jeg ble mye bedre kjent med studiekameratene mine i løpet av turen, som var hyggelig 🙂 Reisen ned til La Palma var riktignok lang og alle teleskopbesøkene ble gjort på én dag, slik at de andre dagene ble veldig tørre med mye forelesninger og oppgavejobbing. Men det var alt i alt en veldig fin tur. Den eneste ulempen med en slik tur er at man ligger på etterskudd i alle andre fag når man kommer hjem igjen …
Les mer: alle innlegg med tag «La Palma»
Nordic Optical Telescope (NOT).
Råd til deg som tenker å ta dette emnet
Flere av temaene som tas opp i dette emnet bygger direkte på FYS2130 Svingninger og bølger. Jeg vet ikke hvor lett det hadde vært å følge med uten den bakgrunnskunnskapen.
For min del var det også en fordel å ha vært på en sommerskole i observasjonsastronomi denne sommeren slik at jeg var nokså godt kjent med begrepene fra før. Det var ikke alltid de ble like grundig introdusert, så det kan ikke ha vært så lett å følge med for noen som ikke hadde hørt om de før.
Konklusjon
AST2210 er et emne som skal gi et overblikk over fagfeltet observasjonsastronomi, men også lokke FAM-studenter til å velge astronomiretningen (etter hva jeg har hørt). La Palma-turen er selvfølgelig et flott trekkplaster, men oppveier ikke at emnet som helhet trenger en revisjon.
Hvorfor er jeg så negativ? Fordi AST2210 er et håpløst teoretisk emne som jeg føler er mer rettet mot ingeniører som skal bygge astronomiske instrumenter enn astronomer som skal bruke dem. Emnet kunne vært vesentlig mer praktisk og spennende ved å fokusere mer på det vitenskapelige utbyttet av observasjonsastronomi, fremfor teknologien som ligger bak, selv om teknologien selvfølgelig skal være en del av det totale bildet.
Den største frustrasjonen jeg sitter igjen med er at jeg fortsatt ikke vet hva slags data man får ut av en astronomisk observasjon og hva dataen forteller oss om verdensrommet. Det hadde vært et interessant emne!
Har du tatt dette emnet? Hva syntes du?
Hovedbilde: Very Large Array, NRAO/AUI
