Hva er hovedgrunnene til at jeg valgte å studere astronomi?
De som studerer astronomi eller forsker på verdensrommet, har sikkert ulike grunner for at de valgte akkurat den karriereveien. Nedenfor lister jeg opp mine hovedgrunner (i tilfeldig rekkefølge), og så finnes det selvfølgelig andre grunner til å velge astronomi også 🙂
1. Fordi verdensrommet er ufattelig vakkert
Universet må være det vakreste som finnes, og det er vanskelig ikke å la seg tiltrekke og fascinere av noe som er så vakkert. Se på Oriontåken for eksempel. Får du ikke lyst til å finne ut hvordan noe så vakkert kan eksistere?
Bilde: NASA, ESA, M. Robberto (Space Telescope Science Institute/ESA) og the Hubble Space Telescope Orion Treasury Project Team.
2. Fordi verdensrommet får meg til å undre meg
Å se utover i verdensrommet får mange spørsmål til å dukke opp. Spørsmål som: Hvordan begynte universet? Hvordan vil det fortsette? Er vi alene her? Hva er vår plass i universet? Hvordan henger alt sammen?
Astronomien er det perfekte møtet mellom vitenskap og filosofi, for astronomien forsøker å besvare noen av de mest dyptliggende filosofiske spørsmålene vi har.
Hubble Ultra Deep Field. Nesten hver eneste lysflekk i dette bildet er en galakse. Bilde: NASA.
3. Fordi universet er det største som finnes
Universet er fryktelig stort og vi er fryktelig små. Vi er (så vidt vi vet) unike i universet og våre liv varer bare en brøkdelen av et sekund i universets lange historie. Det er fort gjort å føle at livet ikke betyr noe i den store kosmiske sammenhengen. For min del har dette ført til at å studere universet er det som føles mest meningsfylt for meg å drive med, for alt annet blir så smått i forhold. Jeg har lyst til å ta del i det største eventyret som finnes!
4. Fordi vi forstår så mye av det
Dette punktet høres kanskje litt rart ut, men det er jo så deilig med ting vi kan forstå! Universet kan kanskje virke stort og kaotisk, men det oppfører seg ikke helt vilt. Universet følger fysiske lover og regler som gjør at vi kan sitte her på Jorden og beskrive det som foregår der ute med matematikk. Det syns jeg er helt fantastisk! Og det gjør egentlig verdensrommet enda vakrere, syns jeg. Men det er fortsatt masse spennende å finne ut av om universet, og jeg har lyst til å være en del av det.
Einsteins feltligning (her på tensorform): Ligningen beskriver gravitasjon som en krumning av tidrommet som følge av tilstedeværelsen av masse og energi. Bilde: Wikipedia.
* * *
Hvis du driver eller har drevet med astronomi, hva var din grunn til å velge den karriereveien? Legg gjerne igjen en kommentar! ✨
Hovedbilde: Ørnetåken (Adam Block)
Klassen vår hadde en vikar i en geografitime i 6-klasse i 1968. Han var svært interessert i astronomi og en kveld tok han oss med til Festningen i Horten og viste oss bl. a. Oriontåka. Den gangen hadde Fredøis forlag en bokserie som het ”Det lille universitet” to av bøkene (til kr. 7,-) var ”Stjerner” og ”Astronomi som hobby” begge oversatt til norsk av Rolf Brahde. Vi var flere i klassen som kjøpte boka ”Stjerner” og vi begynte å jakte på himmelen, jeg husker enda den fantastiske opplevelsen ved å se Andromeda-tåka for første gang. Interessen fra de andre i klassen dabbet av etter hvert, men jeg var ”solgt”. Det ble abonnement på ”Sky & Telescope” og 4,5 tommers reflektor og senere 40 år på Institutt for teoretisk astrofysikk!
Så flaks at dere skulle ha vikar, når han viste seg å være så inspirerende! 😀 Jeg husker også at bøker var en viktig inngangsport, og jeg fikk et teleskop av foreldrene mine mens jeg gikk på barneskolen. Men jeg viste meg å være mer interessert i å se på fine bilder i bøker og undre meg, enn å stå ute i mørket og finne ting på himmelen selv 🙂
Jeg vokste opp i en storby (Oslo) der man knapt så stjernene med kunsterforeldre med minimal interesse for naturvitenskap, så utgangspunktet mitt var kanskje ikke det beste. 🙂 At jeg likevel ble interessert i astronomi skyldtes i stor grad Apollo-programmet. Jeg var 5 da Apollo 11 landet, og husker ikke mye av det. Men ferdene fortsatte i flere år, og alt oppstyret rundt dem gjorde meg nysgjerrig på verdensrommet. Jeg var ikke alene – jeg pleier å si at jeg tilhører «Apollo-generasjonen».
Da interessen først var vakt, var jeg så heldig å ha foreldre som var glade i bøker og som ønsket å stimulere sine barns interesse uansett hva det måtte være. Min første astronomibok fikk jeg da jeg var sju – den het «Himmelen over oss» og ligger på skrivebordet mitt mens jeg skriver dette. Siden ble det mange, mange bøker, både på norsk og engelsk. Min far er engelsk og jeg har snakket og lest språket siden jeg var liten, det innebar at jeg hadde tilgang til langt flere bøker om romfart og astronomi enn norske unger flest.
Etter at interessen var vekket bidro svensk TV til å holde den ved like: På søttitallet hadde de fleste nordmenn bare NRK, men vi bodde i et område som også fikk inn SVT. Tre kanaler, tenk det Hedda! Dermed så jeg «Star Trek», «Space:1999» og en drøss med vitenskapsprogrammer som NRK i sin visdom mente ikke passet for nordmenn. «Vetenskapens värld» med Bo G. Erikson sto fast på min timeplan i barndommen og ungdommen. 🙂
Det må ha vært så stas å leve under Apollo-tiden! Farfaren min og deretter faren min har spart på Time Magazine fra månelandingen som jeg husker at jeg bladde mye i når jeg var barn, og som jeg fikk til odel og eie da jeg fylte 30 😀 Ellers fikk jeg også astronomibøker, faren min tok meg med på Astrofestivalen og jeg fikk et teleskop. Så astronomiinteressen fikk mye oppmuntring, og det var kanskje derfor den har holdt seg til i dag.
Det du skriver viser hvor viktig formidling er for å vekke og holde på astronomiinteressen blant folk 🙂
Jeg har hatt voksne på farssiden som både hadde interesse og populærvitenskapelige bøker om astronomi, selv om ingen av dem er/var akademikere. Dette dryppet ned på meg nesten via osmose, og jeg ble aldri hindret i å finne ut mer. 🙂 Da jeg var liten/yngre leste jeg aldri egentlig fagstoff eller fysikk, men var utrolig betatt og fascinert av MYSTERIET med universet. De fine illustrasjonene, fotografiene, teoriene. Jeg hadde egentlig ingen plan B for hva jeg ville studere, og jeg bestemte meg vel nesten før jeg var ferdig med barneskolen. Skyld på manglende kreativitet, kanskje, haha! Det ble nå en master av det, selv om jeg senere har beveget meg vekk fra den tekniske siden ved karrieren.
Ja, også tror jeg astronomiinteresse henger nøye sammen med interesse for science fiction i diverse medieuttrykk, da, noe jeg definitivt heller aldri har manglet. Jeg har ennå til gode å møte astro-folk som *hater* spekulativ fiksjon i en eller annen form, i hvert fall.
Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver! Så vidt jeg husker var det faren min som fikk meg inn på astronomisporet (han jobbet i Vi Menn som ofte hadde artikler om verdensrommet), og han oppmuntret meg til å fortsette interessen ved å kjøpe bøker til meg, ta meg med på astrofestival og ga meg teleskop mens jeg gikk på barneskolen. Jeg kan ikke huske å ha vært noe opptatt av fysikken jeg heller, men fascinert av alt det vakre og av å undre meg over alt der ute.
Selv tenkte jeg aldri på astronomi som en karrierevei før jeg hadde begynt å studere noe annet (grafisk design) og funnet ut at det ikke var spennende nok. Så ble det astronomi til slutt ❤️
Jeg mener å huske at siste kapittel i 3FY-boka (siste år på videregående) handlet om astrofysikk. Jeg ble fascinert og begynte å låne bøker om astronomi på det stusselige biblioteket i den lille bygda jeg vokste opp i. Husker også at jeg ba faren min kjøpe «Himmelrommet» av David H. Levy (for øvrig med Eirik Newth som norsk konsulent) da han skulle til byen (Bodø i vårt tilfelle). En sjelden gang observerte jeg med en liten lommekikkert, som faktisk avslører et vell av stjerner når man befinner seg under en mørk nattehimmel midt i gokk.
Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre etter videregående, så jeg bestemte meg omsider for å teste ut noe jeg i alle fall var litt interessert i. Dermed ble det astrofysikkstudier i Oslo – et bra sted å lære om universet, men elendige forhold for å observere stjernehimmelen.
Jeg husker det var veldig stas når vi kom til slutten av vgs.-fysikkbøkene, for der gjemte det seg litt astrofysikk 😀 Jeg tok fysikk som privatist etter grafisk design-studier rett og slett fordi jeg ville begynne å studere astrofysikk, og hadde lyst til å komme til astrofysikk-delen av fysikkbøkene så fort som mulig.
Det er ikke godt å vite hva man skal finne på etter vgs., men da er jo det å velge noe man er interessert i et godt utgangspunkt 🙂