Dagens høydepunkt var omvisning i det gigantiske 100″-teleskopet og observasjon av Ringtåken (M57).
Morgenen
Dagen startet med en rask gjennomgang av Dopplereffekten, før vi gikk over til å snakke om solaktivitet. Vi snakket blant annet om Solens syklus. Solens solflekker har en syklus på 11 år, mens Solens magnetfelt har en syklus på 22 år. Solens lysstyrke varierer med hvor i syklusen den befinner seg. Vi er nå i den såkalte «syklus 24», som begynte i januar 2008. Det vil si at vi er i den 24. syklusen siden 1755, som var året man faktisk begynte å skrive ned mengden solflekker på Solen. Det ser ut til at syklusen vi er i nå blir syklusen med minst solflekker siden 1755. Solens syklus påvirker været og klimaet på Jorden.
Solens syklus. Bilde: David Hathaway, NASA, Marshall Space Flight Center.
Senere var vi nok en gang innom Snow-solteleskopet igjen. Jeg fikk hjelpe til med å stille inn flere av speilene slik at sollyset fikk en riktig strålegang fra det ene speilet til det andre, samt treffe treffe spalten som bidrar til at vi får et spekter ut av sollyset. Deretter lokaliserte jeg noen velkjente linjer i spekteret, D-linjene (som representerer sodium), slik at vi kunne justere kameraet vårt og deretter få disse linjene opp på PC-skjermen og da vite hvilken del av spekteret vi så på. PC-skjermen viser nemlig kun en veldig liten del av spekteret.
Vi tok en rekke bilder av dette spekteret og kombinerte de beste bildene for å få et best mulig sluttresultat. Pga. litt skitne instrumenter ble ikke spekteret så veldig rent og pent akkurat, men det er altså de vertikale linjene som er spektrallinjene. Videre kunne vi tegne en linjeprofil. Det er et plot som viser intensitet vs. bølgelengde. Vi kom ikke helt i mål med diskusjonen rundt dette.
De to dype dalene i linjekurven representerer de mørke linjene i spekteret.
Ettermiddagen
Vi snakket om ulike korrigeringer som må gjøres med astronomiske bilder vi tar for å få best mulige bilder. Deretter snakket vi om måleteknikken fotometri, som handler om å måle lysstyrken til himmelobjekter. Man skiller mellom relativ fotometri og absolutt fotometri. Ved relativ fotometri måler man lysstyrken til et objekt sammenlignet med lysstyrken til et annet objekt i bildet som man ikke kjenner lysstyrken til. Mens ved absolutt fotometri måler man lysstyrken til et objekt sammenlignet med lysstyrken til en stjerne med velkjent lysstyrke. Da kan man finne den faktiske lysstyrken til objektet man ser på.
Dagen i forveien var vi i 16″-teleskopet og tok en haug med bilder av variabelstjernen RR Lyrae. Disse bildene så vi på og puttet inn i et program. Vi tok bort bildene som var dårlige på grunn av passerende skyer o.l., og rensket litt opp i de gode bildene. Deretter markerte vi en referansestjerne som vi ville måle lysstyrken i forhold til (altså relativ fotometri), samt tre andre stjerner rundt om i bildet (kalt «check stars»). Da kunne programmet tegne en lyskurve for hver av de markerte stjernene basert på bildene vi tok.
Lyskurver.
Fra plottet av lyskurvene kunne vi se at variabelstjernen minsket i lysstyrke i det tidsintervallet vi observerte den. Det viste seg dessuten at en av «sjekkstjernene» vi hadde valgt også var en variabelstjerne, men denne økte i lysstyrke i tidsintervallet vi så på.
Vi snakket også litt mer om prosjektuken vi skal ha neste uke. Vi skal velge et observasjonsprosjekt vi har lyst til å gjøre neste uke, og det kan falle innen en av disse kategoriene:
- Fotometri
- Bildebehandling
- Spektroskopi
Jeg vet ikke hvilken av disse jeg kommer til å velge ennå, siden vi ikke har vært gjennom alle teknikkene ennå. Men jeg er temmelig sikker på at det blir noe som har med galakser å gjøre. Forslag til noen spennende objekter jeg kan observere?
Endelig var det tid for å få omvisning i det største teleskopet her: 100″-teleskopet, også kjent som Hooker-teleskopet.
Bygningen er ordentlig gigantisk, og teleskopet likeså. De er så store at de er vanskelig å ta bilde av slik at man får med alt! Så jeg må nesten vise frem dette bildet også:
Selve 100″-teleskopet. Bilde: David Jurasevich
Kvelden
Nok en gang vendte vi tilbake til 16″-teleskopet. I dag var det stjernetåken M57, også kjent som Ringtåken, som stod for tur. Den første gruppen fant stjernetåken og fokuserte bildet, mens den andre gruppen (som jeg var på), satte i gang bildesekvensen. Vi skulle egentlig ta bilder i to filtre den kvelden, men rakk bare å gjøre det ene filteret på grunn av noen tekniske problemer. Så vi fikk bare gjort L-filteret (L = luminans), som betyr at vi må gjøre hele tre filtre neste kveld (R, G og B). Vi tok rundt 60 bilder med L-filteret, hvert bilde med en eksponering på 240 sekunder. Det ser veldig bra ut! Men foreløpig er bildet bare svart hvitt. Vi trenger resten av filterne for å få et fargebilde. Mer om det i neste innlegg!
Hovedbilde: NASA Goddard Space Flight Center
