Kort fortalt: Teoritungt emne med stort pensum som var borti mange ulike temaer på et litt overfladisk nivå, fremfor å gå mer i dybden på færre temaer. Ble litt kaotisk, samt svært puggebasert, men tok for seg mange interessante temaer. Et helt ålreit emne!
Hva det handler om
Emnet handler hovedsakelig om bølger og ikke så mye svingninger. Svingedelen tar for seg hvordan et mekanisk system svinger, f.eks. en fjær som svinger opp og ned. Vi så på hvordan et svingesystem påvirkes av en ytre kraft, blant annet fenomenet resonans.
Bølgedelen av pensum tar for seg ulike bølger: vannbølger, lydbølger og elektromagnetiske bølger. Det er mye fokus på den siste i form av synlig lys. Da så vi på interferens og diffraksjon av lys, samt refleksjon, brytning og dispersjon. Videre så vi på geometrisk optikk, blant annet hvordan teleskopet, mikroskopet og lupen fungerer.
Vi lærte også to numeriske analysemetoder for å analysere ulike bølgesignaler: Fourieranalyse og Waveletanalyse.
Plottet viser resultatet av en Waveletanalyse.
Gjennomføringen
I dette emnet var det bare én forelesningsøkt i uken. Foreleseren har selv skrevet boken som brukes i emnet (kan lastes ned gratis fra semestersiden), så forelesningen ble som regel en repetisjon av det som stod der. Jeg valgte derfor bare å gå på forelesningene i utvalgte temaer hvor jeg tenkte at det ville være fint med en ekstra forklaring.
Vi hadde oblig hver uke, bestående av to deler: diskusjonsspørsmål og regneoppgaver. Det var en hel dag med gruppetime hver uke hvor man kunne komme og gå som man ville. To ganger om dagen ble diskusjonsspørsmålene gjennomgått i plenum og resten av tiden kunne man spørre om regneoppgavene og andre ting man måtte lure på i emnet.
Foreleseren var flink og dedikert, og stakk ofte innom gruppetimene selv for å hjelpe til med å besvare spørsmål. Boken vi brukte i emnet som han hadde skrevet var fin (og skikkelig tykk!).
Mot slutten av semesteret hadde vi en stor prosjektoppgave (du kan lese om hva årets prosjektoppgave handlet om her) som vi hadde en uke på oss til å gjøre. Den telte rundt 25 % av den endelige karakteren, altså som en hjemmeeksamen. Da kunne vi spørre gruppelærere og foreleser om hjelp underveis gjennom hele uken.
Fra et astrofysisk perspektiv
Elektromagnetiske bølger er veldig viktig i astrofysisk sammenheng, så det lærte man en del nyttig om her. Dessuten lærte vi om teleskopets oppbygning og litt om lysmåling.
EDIT: Ett semester senere kan jeg jo skyte inn at mye av stoffet som gjennomgås i dette emnet er kjempesentralt for emnet AST2210 Observasjonsastronomi!
Råd til deg som tenker på å ta dette emnet
Det er lurt å gjøre så mange obliger som mulig (spesielt de som har programmering, siden programmene ofte kan gjenbrukes i prosjektoppgaven) og selv syns jeg det var veldig nyttig å høre på gjennomgangen av diskusjonsspørsmålene hver uke. Emnet omhandler veldig mange temaer og mye teori – på avsluttende eksamen dette semesteret var det nesten bare teorispørsmål fremfor regneoppgaver – så forståelsen er viktig.
Har du tatt dette faget? I så fall, del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet 🙂
Hovedbilde: Wikipedia Commons
