10 fakta om Mars

Bli bedre kjent med den røde planeten.

Mars – også kjent som den røde planeten på grunn av fargen sin – er den mest utforskede planeten i solsystemet vårt etter Jorden. Og det ser ikke ut til at vi kommer til å gi oss med å sende romfartøy dit med det første. Hva er noen av tingene vi har lært så langt?

1. Mars er en steinplanet.

Det finnes fire steinplaneter i solsystemet vårt, hvor Mars er én av dem. Mars består hovedsakelig av jern og nikkel, og har derfor en solid overflate det går an å stå på. Mars er omtrent halvparten av Jordens størrelse og går i bane rundt 1,5 AU unna Solen (Jordens avstand til Solen er 1 AU).

Steinplanetene i solsystemet vårt vist i riktig størrelsesforhold. Avstandene mellom dem er ikke vist korrekt. Fra venstre: Merkur, Venus, Jorden og Mars. Bilde: NASA

2. Mars er rød fordi den er rusten.

Mars sin røde farge er ikonisk og har gitt den kallenavnet «den røde planeten». Fargen skyldes at jern som befinner seg på overflaten er blitt oksidert (rustet), noe som gjør overflaten rød. Men Mars er ikke bare rød. Ser man nærmere etter, ser man et spekter av andre farger i Mars-landskapet.

Bilder av ulike terreng på Mars’ overflate. Bilder: NASA/JPL/University of Arizona

På grunn av sin røde farge, som kan gi assosiasjoner til blod, ble Mars oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.

3. På Mars har himmelen andre farger enn på Jorden.

På Mars har himmelen en gulbrunrød farge (karmellfarget) om dagen, mens den får en blå farge nær Solen ved solnedgang. Dette er omtrent motsatt av det vi opplever her på Jorden.

Hvilke farger vi ser på himmelen, henger sammen med hvordan sollyset blir spredt av atmosfæren. Mars-støvet som befinner seg i luften, er rikt på jernoksider som absorberer mye av de blå bølgelengdene i sollyset og sprer de varmere fargene over hele himmelen. Derfor får himmelen på Mars for det meste en rødaktig farge. Det blå lyset blir også spredt noe, men i en mye mindre vinkel, som gjør at det blir en blå glød akkurat rundt Solen.

Fargen på himmelen vil endre seg med Solens posisjon, samt størrelsen på og mengden støvkorn som befinner seg i luften. Fargen til himmelen på Mars kan derfor se forskjellig ut fra bilde til bilde. I tillegg er det ikke alltid at bilder fra overflaten på Mars er representative for hva den faktiske fargeopplevelsen vil være på Mars, for det kan være ganske utfordrende å gjøre om Mars-bilder til «sanne farger».

4. Mars har to måner.

Mars har to små måner, Phobos og Deimos. De ligner mistenkelig på asteroider, men vi er likevel ikke sikre på om de faktisk er blitt fanget inn fra asteroidebeltet eller om de har et annet opphav.

Phobos er den innerste månen og er full av kratre. Den blir sakte, men sikkert trukket nærmere Mars slik at den vil gå i oppløsning og potensielt krasje med Mars om rundt 50 millioner år. Dette kan føre til at Mars får en midlertidig planetarisk ring rundt seg. Deimos, som befinner seg et stykke lenger unna Mars, er mindre enn Phobos og har svært få kratre på overflaten sin.

Phobos og Deimos i omtrentlig riktig størrelsesforhold. Satt sammen av bilder fra NASA.

5. Mars har nesten like lange døgn som vi har på Jorden.

Mars fullfører en rotasjon rundt sin egen akse hver 24,6. time, som er svært nærme lengden på et døgn på Jorden, som varer 23,9 timer. Et døgn på Mars kalles en sol, som er en forkortelse for «soldag». På andre himmellegemer kan døgnene være betraktelig kortere eller lengre. At døgnene på Mars er så like Jordens, gjør at det vil være greit for astronauter å tilpasse seg døgnrytmen der.

Ett år på Mars varer 669,6 sols. Dette tilsvarer 687 jorddøgn, så året på Mars er nesten dobbelt så langt som ett år på Jorden.

6. Mars har solsystemets største vulkan.

Vulkanen Olympus Mons som befinner seg på Mars er så stor at den er godt synlig fra verdensrommet. Med en høyde på 25 km er Olympus Mons rundt tre ganger høyere enn Mt. Everest. Vulkanens base er nesten på størrelse med Frankrike!

Vulkanen Olympus Mons. Bilde: NASA

Denne vulkanen er ikke aktiv den dag i dag, men kan ha vært det for så «kort» tid som 2 millioner år siden.

7. Det har vært vann på Mars og er fortsatt spor etter vann der i dag.

Det finnes vann på Mars i dag. Men fordi atmosfæren er så tynn, kan ikke vann eksistere i flytende form på overflaten, slik som havene på Jorden, for vannet vil fordampe eller fryse med en gang. En iskappe av vannis er synlig på Mars’ nordpol. På sydpolen er det en iskappe av karbondioksid. Vi finner også vann i form av is like under overflaten i polområdene, samt underjordiske innsjøer med svært saltholdig vann.

Mars’ nordpol fotografert Mars Global Surveyor i 1999. Bilde: NASA/JPL/Malin Space Science Systems

For rundt 3,8 milliarder år siden tror vi Mars hadde en tykkere atmosfære og høyere overflatetemperatur enn den har i dag, slik at vann kunne eksistere på overflaten. Geologiske formasjoner på Mars tyder på at det har vært flytende vann på Mars’ overflate. Vi ser formasjoner som en gang må ha huset elver, elvedeltaer og sjøer. Det finnes også steiner og mineraler på overflaten på Mars som kun kan dannes i flytende vann.

Kunstnerisk fremstilling av Mars for fire milliarder år siden da planeten kan ha hatt globale hav, i likhet med Jorden. Bilde: ESO

Grunner for å ville lete etter vann på Mars, er for å finne ut om det finnes grunnlag for liv der, samt vite om vi har tilgang på denne livsnødvendige ressursen under fremtidige bemannede romferder.

8. Sandstormene på Mars kan dekke hele planeten.

Sandstormer inntreffer ganske regelmessig på Mars. Når en sandstorm først har kommet i gang, kan den vare i uker til måneder. Disse stormene kan vokse seg store nok til å dekke hele planeten.

Bildet viser hvordan overflaten til Mars ble endret av en global sandstorm i 2001. Bildet er tatt av NASAs Mars Global Surveyor. Bilde: NASA/JPL-Caltech/MSSS

9. Du kan se Mars på nattehimmelen bare ved å bruke øynene dine.

Mars kan ses som en rød prikk på nattehimmelen vår. For å finne ut hvor Mars befinner seg nå for tiden, finnes det utallige apper med stjernekart eller du kan for eksempel laste ned gratisprogrammet Stellarium på datamaskinen din.

Mars, Jupiter og Saturn. Bilde: Rogelio Bernal Andreo (gjengitt med tillatelse)

10. Vi har sendt utallige romfartøy til Mars – hvor mange har mislykkes.

Det første romfartøyet ble sendt til Mars i 1960. Det var det sovjetiske romfartøyet Mars 1M. Romfartøyet feilet allerede under oppskytning. Den første ordentlige suksessen kom med amerikanske Mariner 4 i 1964 som sendte tilbake 21 bilder fra Mars, blant annet det aller første nærbildet av planeten:

Mars fotografert av Mariner 4 i 1965. Dette er det aller første nærbildet som ble tatt av Mars. Bilde: NASA

Vi har forsøkt å reise til Mars rundt 50 ganger hvor bare rundt halvparten av oppdragene har vært ansett som vellykkede. Den store mislykkelsesraten har gitt opphav til uttrykket «Marsforbannelsen». Vi har mistet romfartøy underveis, bommet på planeten og krasjlandet. Men vi blir stadig flinkere.

Statistikk over antall oppdrag til Mars og hvor mange som har vært vellykkede og mislykkede. Figur: Wikipedia

Noen oppdrag som er planlagt for 2020 – som er tidspunktet for det neste oppskytningsvinduet mot Mars – er roverne ExoMars (samarbeid mellom ESA og Roscosmos) og Mars 2020 (NASA).

Vi fortsetter å besøke Mars fordi vi ønsker å fortsette å lete etter tegn til fossilt liv, vann og lære mer om steinplanetene, samt forberede en fremtidig bemannet ferd til den røde planeten. Mars er det eneste aktuelle stedet å sende mennesker etter Månen. Venus er faktisk nærmere, men forholdene der er uutholdelige for mennesker – og tildels romfartøy, som sliter under det atmosfæriske trykket der. Flere romfartsorganisasjoner snakker om å sende mennesker til Mars i løpet av 2030-årene. Vi får se om de får det til.

* * *

Kan du noen interessante fakta om Mars? Del gjerne i kommentarfeltet!

Jeg har tidligere skrevet tre innlegg i «10 fakta om»-serien: SolenJorden og Merkur!

Les mer:

Hovedbilde: Mars (NASA/JPL/USGS)

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.