Denne uken kan vi markere 20 år med internasjonalt samarbeid i rommet.

International Space Station (ISS) ble påbegynt for 20 år siden denne uken, da den første komponenten ble skutt opp 20. november 1998. ISS er det største menneskeskapte objektet som har forlatt jordkloden og er et utrolig eksempel på internasjonalt samarbeid og teknologiske bragder. ISS er et samarbeid mellom de fem romfartsorganisasjonene NASA (USA), Roscosmos (Russland), JAXA (Japan), ESA (Europa, deriblant Norge) og CSA (Canada).

Hva er egentlig romstasjonen?

ISS er i bunn og grunn et forskningslaboratorium i bane rundt Jorden. Der blir det gjort forskningen innen biologi, rommedisin, fysikk, kjemi, materialforskning, plantevekst og teknologi. Å forske ombord ISS skiller seg fra forskning på Jorden ved at eksperimenter gjøres i mikrogravitasjon. Målet for forskningen har vært og er å lære nye ting og utvikle ny teknologi som kan komme til nytte på Jorden, samt forberede oss på videre ferder utover i verdensrommet.

• Les mer: Scientific research on the International Space Station (Wikipedia)

Romstasjonen har fått kritikk for at det vitenskapelige og teknologiske utbyttet vi skulle få fra den ble overvurdert da man først gikk i gang med prosjektet, sett i forhold til hvor mye penger prosjektet har krevd (over 1000 milliarder kroner gjennom sin levetid). Det skal sies at all romfart blir kritisert i noe grad fordi mange ser på romfart som bortkastede penger, men i ISS sin situasjon er også forskere uenige om nytteverdien. Hovedargumentet imot ISS er at vi hadde fått ufattelige mange robotiserte romfartøy å utforske solsystemet og universet med for de samme pengene. Så fort det er snakk om å sende mennesker ut i rommet, blir kostnadene og kompleksiteten enorm, fordi verdensrommet ikke akkurat er et naturlig miljø for oss. Men det ISS har gitt oss som robotiserte romoppdrag ikke kan, er å gi oss kunnskap om hvordan mennesker takler å være i rommet over lengre tidsperioder, som er relevant for fremtidige romferder utover i solsystemet.

Oppbygning

Da ISS først ble påbegynt i 1998, så den sånn ut:

Den russiskbygde modulen Zarya. Bilde: NASA

ISS har vokst betydelig i størrelse siden den gang ved at det er blitt lagt til stadig nye moduler. Nå har ISS vokst til et enormt monster som er blitt i overkant stort og kostbart å drive.

• Les mer: Assembly of the International Space Station (Wikipedia)
• Les mer: Den internasjonale romstasjonen – montering (Store norske leksikon)

I dag ser romstasjonen ut som dette:

ISS avbildet fra romfergen Atlantis i 2010. Bilde: NASA

I mer detalj består romstasjonen av disse ulike modulene (per juni 2017):

ISS sin sammensetning per juni 2017. Illustrasjon: Wikipedia

ISS kan ses med det blotte øye hvis den passerer på himmelen i nærheten av der du er. Sjekk NASAs nettside Spot the Station for å finne ut hva mulighetene er  I Norge kan ISS bare ses fra syd i landet.

Bane

ISS befinner seg i en såkalt lav jordbane, i en høyde på 400 km over bakken. Romstasjonen beveger seg i en hastighet på rundt 28 000 km/t og fullfører et baneomløp rundt Jorden hvert 90. minutt. Det betyr at astronautene farer rundt jordkloden 16 ganger i døgnet, og dermed opplever 16 soloppganger og solnedganger hvert eneste døgn.

I forbindelse med 20-årsjubileet har ESA delt denne time-lapse-videoen fra romstasjonen:

Den første romvandringen utenfor ISS ble gjort i 2002. Siden den gang har utallige astronauter beveget seg utenfor romstasjonen, blant annet dokumentert gjennom en rekke astronaut-selfier.

Norges bidrag

Norge bidrar med 0,5 % av ESAs utgifter til driften av romstasjonen. Nøyaktig hvor stort dette beløpet er svinger med årene, men har ligget på rundt 13 millioner kroner i året i det siste.

Norge bidrar også med en rekke vitenskapelige forsøk som gjøres om bord på romstasjonen og det er også blitt fraktet norske vitenskapelige instrumenter til romstasjonen.

• Les mer: Norsk teknologi på vei til Den internasjonale romstasjonen (blogginnlegg, 03.04.2018)

Romstasjonens fremtid

ISS er fortsatt i bruk og det har vært astronauter der kontinuerlig siden 2000. De oppholder seg gjerne der i seks måneder om gangen. Hvis du lurer på hvor mange som er ombord romstasjonen akkurat nå, kan du sjekke nettsiden How Many People Are in Space Right Now.

Bemanning av romstasjonen forventes å fortsette frem til minst 2024. Det er uklart hva som skjer etter dette. Det er for eksempel snakk om å bygge en ny romstasjon rundt Månen. Både hva som skjer med ISS og rundt Månen vil være avhengig av hva den aktuelle amerikanske presidenten og administrasjonen ønsker å satse på.

• Les mer: USA skal sende mennesker til Månen igjen (blogginnlegg, 11.10.2017)

Men hva gjør vi med den enorme romstasjonen som nå befinner seg i rommet når vi ikke lenger ønsker å sende astronauter dit? USA og Russland er rettslig ansvarlig for alle komponentene som ISS består av. Det har vært diskutert å plukke den fra hverandre modul for modul, sende hele stasjonen for å brenne opp i Jordens atmosfære, gjenbruke den på et eller annet vis eller overlate den til kommersiell virksomhet (hvis noen vil kunne ha noe utbytte av å ta over). Foreløpig er ikke skjebnen fast bestemt. Det vil sannsynligvis bli et spørsmål om kostnader og hva slags romsatsinger som ulike romfartsnasjoner ønsker å fokusere på fremover. Uansett skjebne er det stor sannsynlighet for at ISS ikke lenger vil være i drift ti år frem i tid.

Det er ikke tvil om at romstasjonen og dens astronauter har vært, og fortsetter å være, en enorm inspirasjonskilde for mange. Og vi har lært mye av vår tilstedeværelse i rommet. Men kanskje er det på tide å rette fokus (og lommeboka) mot andre prosjekter nå.

Les mer:

• Den internasjonale romstasjonen (Store norske leksikon)
• International Space Station (Wikipedia)
• 20 memorable moments from the International Space Station (ESA)

Du kan følge oppdateringer fra ISS på Twitter.

Hovedbilde: ISS fotografert fra romfergen Endeavour i 2009 (NASA)