De første astronomene

En rask titt på den greske astronomien.

Jeg har vært på tur til Athen de siste dagene og det ga meg lyst til å skrive litt om de gamle greske astronomene. Det var ikke grekerne som startet astronomien – blant annet hadde babylonerne gjort en del observasjoner og funnet ut av litt, og dermed lagt grunnlaget. Men de greske astronomene tok astronomien til et nytt nivå. De ville prøve å forklare det de så og gjøre eksakte forutsigelser.

(«Gresk astronomi» omfatter astronomi som ble skrevet på det greske språket i antikken.)

Solsystemet

Ordet «planet» kommer fra det greske ordet planētēs som betyr «vandrer». Ordet skyldes at planetene så ut til å vandre over himmelen, mens bakgrunnsstjernene stod stille. De gamle greske astronomene kjente til planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.

En av store tingene som de greske astronomene holdt på med, var å bruke matematikk og geometri til å forstå seg på bevegelsene til planetene over himmelen vår. Dette var ikke lett å få til, ettersom de antok at Jorden befant seg i sentrum av solsystemet. Dermed slet de med å kunne forutsi hvordan planetene ville bevege seg. Og de kunne heller ikke forklare hvorfor planetenes bevegelser så ut til å endre hastigheter over tid, samt at planetene så ut til å endre lysstyrke. Sistnevnte henger sammen med at vi ser planetene i ulike avstander på ulike tidspunkter i deres baner. Mens i følge grekernes modell for solsystemet med Jorden i sentrum, vil planetene hele tiden ha samme avstand fra Jorden.

En tidlig modell av solsystemet. Her er Jorden i sentrum, med resten av himmellegemene i konsentriske sirkler rundt Jorden. I et ytre skall ligger stjernene. Illustrasjon: Wikipedia Commons

Verdensbildet hvor Jorden er i sentrum, kalles ofte det ptolemeiske verdensbildet etter astronomen Ptolemaios.

Det ble foreslått stadig mer komplekse sirkel-modeller for å få teoriene til å stemme med observasjonene. Deriblant ble konseptet om episykler introdusert. Aristarkhos foreslo riktignok at Solen var i sentrum av solsystemet, men ideen hans slo ikke igjennom hos folk på den tiden.

Grekerne prøvde å regne ut avstanden og størrelsen til Solen og Månen. Aristarkhos fant ut at Solen er mye større enn Jorden og at den er lengre unna Jorden enn Månen er. Men avstanden til Solen ble dramatisk underestimert.

Aristarkhos’ beregninger av Solen og Månens avstand og størrelse i forhold til Jorden. Bilde: Wikipedia Commons

Jorden

Basert på observasjoner av blant annet Jordens skygge under måneformørkelser, viste Aristoteles at Jorden er rund. En annen observasjon som støttet oppunder dette, var at de samme stjernene ikke var synlige fra forskjellige posisjoner på Jorden.

Eratosthenes beregnet Jordens omkrets med en nøyaktighet som avvek fra den reelle verdien med rundt 10 %. Dette gjorde han ved å se på hvordan skygger fra sollyset falt på to ulike steder i verden på samme tidspunkt.

Hipparkhos oppdaget Jordens presesjon. Han trodde fenomenet skyldtes at «skallet» av stjerner rundt Jorden bevegde på seg. I virkeligheten skyldes presesjon en endring i Jordens rotasjonsretning over tid.

Hipparkhos gjorde også en presis måling av årets lengde som avviker med bare 6 minutter (!) fra den reelle verdien vi bruker i dag.

Stjernene

Hipparkhos kartla stjerner og lagde den første omfattende stjernekatalogen. Den inneholdt over 1000 stjerner og ble brukt av astronomer i 1500 år. Han innførte konseptet om størrelsesklasse som et mål på stjerners lysstyrke, som danner grunnlaget for måten vi definerer stjerners lysstyrke på i dag.

De fleste stjernebildene på den nordlige himmelhalvkule har navn som er hentet fra gresk mytologi. For eksempel stjernebildene Andromeda, Cassiopeia og Orion.

Stjernebildet Andromeda. Illustrasjon: Wikipedia Commons

Filosofen Demokrit var den første som foreslo at Melkeveien – som ligger som et bånd over himmelen – er en ansamling av mange fjerne stjerner.

Observatoriet i Athen

Grunnen til at jeg tenkte på å skrive om greske astronomer etter å ha vært i Athen, skyldes det flotte observatoriet de har der. Besøkssenteret var dessverre stengt slik at jeg ikke fikk kommet inn, men bygningen var staselig å se på fra utsiden også. Grunnsteinen for bygningen ble lagt under solformørkelsen i 1842, og bygningen stod ferdig i 1846. Fra observatoriet er det nydelig utsikt utover blant annet Akropolis. I tillegg til observatoriebygningen, har de en kuppel med et teleskop stående på toppen ved siden av observatoriet. I dag brukes observatoriets teleskoper til å vise frem verdensrommet til allmennheten.

Observatoriet i Athen. Bilde: Wikipedia Commons
En enkeltstående kuppel tilhørende observatoriet i Athen. Akropolis kan ses til venstre for kuppelen.
Meg foran observatoriet 🙂

* * *

Vet du om andre interessante astronomiske oppdagelser som de greske astronomene gjorde?

Les mer:

Hovedbilde: kollasj av Ptolemaios og Pleiadene

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.