Astronomikvinner (11): Jocelyn Bell Burnell

Astronomihistorien kryr av innflytelsesrike mannlige astronomer. Men hva med kvinnene? Jeg tar for meg kvinner som har bidratt til astronomihistorien. Denne gangen skal det handle om Jocelyn Bell Burnell som oppdaget pulsarer.

Jocelyn Bell ble født i Nord-Irland i 1943. Under besøk til Armagh Planetarium, som hennes arkitektfar var med å designe, ble hun oppmuntret av de ansatte til å gå videre med astronomi profesjonelt. Hun tok først en bachelorgrad i fysikk og gikk videre til å fullføre en doktorgrad i radioastronomi i 1969. Deretter lå en stor oppdagelse i vente.

Oppdagelsen av pulsarer

Jocelyn i 1967. Bilde: Roger W. Haworth (fargene er justert)

Det var mens Jocelyn jobbet som forskningsassistent i Cambridge, hvor hun hadde bidratt til konstruksjonen av et radioteleskop (Interplanetary Scintillation Array), at hun oppdaget noe underlig. Hun hadde gjort overvåkninger av nattehimmelen for å finne kvasarer, som var hennes forskningsfelt etter at de hadde blitt oppdaget på 1950-tallet. Da oppdaget hun noen ekstremt regelmessige radiopulser. Radiopulsen hadde en periode på 1,3 sekunder. Signalet fikk kallenavnet LGM (Little Green Men), for det kunne jo hende at signalet kom fra utenomjordiske vesener, selv om sannsynligheten for dette var svært liten.

Hun har selv uttalt om signalet: «It was a very, very small signal. It occupied about one part in 100,000 of the three miles of chart data that I had. I noticed it because I was being really careful, really thorough, because of impostor syndrome

Jocelyn tilbragte de neste månedene med å eliminere ulike kilder til radiopulssignalet i samarbeid med sin veileder Antony Hewish og resten av teamet. Radioteleskopet kunne for eksempel oppleve interferens fra passerende bilder og piratradiokanaler. Teamet gjorde også mer presise observasjoner. Da fant de enda tre astronomiske kilder som sendte ut radiopulser andre steder i galaksen.

Etter flere års arbeid fant de ut at radiosignalet ble sendt ut fra en nøytronstjerne som roterer ekstremt raskt, et objekt som fikk navnet pulsar. Mens en pulsar roterer, sender den ut to intens stråle med radiobølger som et kosmisk fyrtårn. Dersom en slik stråle treffer Jorden i løpet av pulsarens rotasjon, vil vi observere det som en pulserende stråle. Pulsen kommer altså av at strålen treffer oss i et kort øyeblikk, roterer videre og deretter treffer oss igjen ved et senere tidspunkt.

Illustrasjon av en pulsar. Den sender ut stråling vist i lilla. De blå linjene representerer magnetfeltet rundt pulsaren. Figur: NASA

Anerkjennelse og videre karriere

Oppdagelsen av pulsarer som ble gjort i 1967 var en nobelpris verdig. Før oppdagelsen hadde man en hypotese om at nøytronstjerner eksisterte, men ingen måte å observere dem på. Det fikk man nå! Oppdagelsen av pulsarer åpnet opp for nye muligheter og ny kunnskap. Pulsarer har blant annet blitt brukt til å teste den generelle relativitetsteorien og bidratt til oppdagelsen av gravitasjonsbølger.

Det var riktignok Jocelyns veileder og Martin Ryle som fikk nobelprisen i fysikk da den ble delt ut i 1974, for «for their pioneering research in radio astrophysics: Ryle for his observations and inventions, in particular of the aperture synthesis technique, and Hewish for his decisive role in the discovery of pulsars». Mange har ment at Jocelyn ble oversett, men ettersom hun hadde studentstatus da oppdagelsen ble gjort, er det i tråd med retningslinjene for utdelingen av prisen.

Bilde: University of Dundee

Jocelyn har i årene etterpå blitt professor og har undervist ved forskjellige universiteter. Hun er nå, i en alder av 75 år, besøkende professor ved Oxford University, ved siden av å være kansler ved University of Dundee.

Jocelyn har mottatt en rekke priser gjennom sin karriere for sin oppdagelse av pulsarer. I år mottok hun Special Breakthrough Prize in Fundamental Physics. Prissummen på rundt 25 millioner kroner har hun donert «to fund women, under-represented ethnic minority and refugee students to become physics researchers».

Hun ble utnevnt til Commander of the Order of the British Empire i 1999 og fikk i 2007 tittelen «Dame».

* * *

Tidligere innlegg i Astronomikvinner-serien:

Hovedbilde: bakgrunnsbilde av Tim Park (brukt med tillatelse), fonten er Existence Light

Relaterte innlegg

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.