En liten meteoritt

Det er rart å holde en meteoritt i håndflaten og tenke på hva den faktisk representerer. Det er fort gjort å tenke på den som en kjedelig stein, men den er langt fra kjedelig. 

Da jeg var ferdig med mastergraden min, fikk jeg en meteoritt i gave. Jeg klarte ikke dy meg – jeg måtte ta den ut av esken og holde den i hendene mine og tenke på reisen den hadde vært gjennom før den kolliderte med den lille planeten vår. Jeg så etterpå i det lille heftet som fulgte med esken at det ikke var en spesielt godt idé å ta på meteoritten, for meteoritter er svært utsatt for fuktighet, salt og oksygen, og kan begynne å ruste. For en meteoritt er vakuum mye mer vennlig enn en menneskehånd.

Meteoritters opprinnelse

For rundt 4,5 milliarder år siden var solsystemet vårt i ferd med å dannes. Da var solsystemet fullt av støv og steinklumper som svevde rundt i en kaotisk støvskive rundt Solen. Noen biter slo seg sammen for å bli det vi i dag kjenner som planeter. Mange av steinklumpene aldri ble til noe mer. Siden den gang har de svevd hvileløst rundt i verdensrommet. Noen av dem har truffet Jorden etter sin lange reise og blitt til meteoritter. Disse gamle steinene er akkurat som de var for rundt 4,5 milliarder år siden og kan derfor fortelle oss om hvordan tilstandene var helt i solsystemets begynnelse.

Flesteparten av meteorittene vi finner her på Jorden antas å ha startet sin reise som i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, hvor asteroidene bor. Steinbiter kan også slås løs fra andre planeter og måner, for eksempel fra biter fra Mars, som etter hvert havner på Jorden.

Illustrasjon: Siyavula Education

Gjennom kollisjoner kan biter slås vekk fra asteroidebeltet og tilfeldigvis treffe Jorden. Det kan ta så mye som 10–30 millioner år for en bit å nå frem til Jorden. Det kan virke som en ganske stor tilfeldighet at noe treffer Jorden i det hele tatt, ettersom verdensrommet er så stort og Jorden er så bitteliten. Likevel har vi opplevd mange nedslag på Jorden, som er spredt godt utover jordkloden:

Små asteroidenedslag på Jorden i perioden 1994–2013. Figur: Planetary Science

I dramatiske tilfeller kan slike biter forårsake enorme kratre på Jorden (eller andre himmellegemer), slik som dette krateret som har en diameter på rundt 1200 meter:

Meteor Crater, også kjent som Barringer Crater, og tidligere kjent som Canyon Diablo Crater. Krateret ble sannsynligvis skapt av en meteor som var 50 meter stor. Bilde: Erik Charlton

Meteoritt vs. meteoroide

Meteoroider er småstein som fyker gjennom rommet, og vi kaller de meteoroider så lenge de befinner seg ute i verdensrommet. Når en slik stein er på vei gjennom Jordens atmosfære, kaller vi den en meteor. Da kan den bevege seg i hastigheter på over 100 000 km/t. Dersom meteoren ikke brenner fullstendig opp i atmosfæren, treffer det som er igjen av den bakken, og vi kaller den en meteoritt. Opptil 70 % av meteorer går i oppløsning før de treffer bakken.

Når en meteor fyker gjennom atmosfæren, opplever den friksjon, trykk og kjemiske interaksjoner fra atmosfæren rundt den. Meteoren varmes opp og kan ses som en lysstripe på himmelen, også kalt «stjerneskudd».

En meteor. Fargene som meteoren lyser i er avhengig av den kjemiske sammensetningen til meteoren. For eksempel kommer blågrønt lys fra magnesium, mens rødt lys kommer fra nitrogen og oksygen i atmosfæren. Bilde: Wikipedia Commons

Det skilles hovedsakelig mellom tre typer meteoritter, som er basert på hvilke stoffer de består av: 1) steinmeteoritter, 2) jernmeteoritter, og 3) stein-jern-meteoritter, som består av en god blanding stein og jern. Steinmeteoritter er mest vanlig. Mikrometeoritter er meteoritter som er mindre enn 2 mm store.

Slik ser en jernmeteoritt ut inni, hvis du kutter den i to:

Innsiden av en meteoritt. Denne strukturen kalles Widmanstätten-mønster og ses kun i meteoritter bestående av jern og nikkel. Bilde: Jim H. (utsnitt, fargene er justert)
Snitt av meteoritter funnet på Jorden som skal ha stammet fra den store asteroiden Vesta. Trykk på bildet for å lese mer. Bilde: NASA/University of Tennessee

* * *

Min meteoritt!

Om du ikke finner en meteoritt selv mens du er ute og går i naturen, kan de kjøpes på nett, for eksempel hos norske Treasures From Space, hvor min lille meteoritt kommer fra 🙂 Det går også an å kjøpe en rekke produkter som inneholder meteoritter fra Etsy.

Til høyre er bilde av meteoritten jeg eier. Det er en jernmeteoritt og ligger beskyttet bak en plastmembran. Den er en liten bit av Sikhote-Alin-meteoritten som slo ned i Russland i 1947.

Eier du en meteoritt?

Les mer:

Hovedbilde: Etsy

Relaterte innlegg

Én tanke om «En liten meteoritt»

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.