10 fakta om Merkur

Bli litt bedre kjent med den innerste planeten i solsystemet.

Merkur er den minst utforskede planeten blant steinplanetene innerst i solsystemet vårt. Vi har besøkt planeten to ganger tidligere, og i oktober skal romsonden BepiColombo sendes til Merkur for å lære mer om denne lille, grå planeten. Men hva vet vi allerede om Merkur?

1. Merkur er en steinplanet.

Merkur ser ut til å ha en solid overflate, og er derfor kategorisert som en steinplanet. Overflaten består av silikater. (Gassplaneter består i stor grad av hydrogengass og har ikke en solid overflate.)

Merkur ligner egentlig ganske mye på Månen, med sin gråaktige farge og mengden kratre. At det er kratre på overflaten, indikerer at planeten ikke har vært nevneverdig geologisk aktiv på milliarder av år, ettersom geologisk aktivitet ville visket ut flesteparten av kratrene.

Nærbilde av overflaten på Merkur. Bilde: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Et overflatetrekk som er karakteristisk for Merkur, er tilstedeværelsen av et stort antall smale riller som kan strekke seg hundrevis av kilometere. Man tror at disse ble dannet da Merkurs indre kjølte seg ned og trakk seg sammen etter at overflateskorpen hadde stivnet, helt i begynnelsen av Merkurs historie.

Under overflaten ligger mantelen og deretter kjernen. Man tror at Merkurs kjerne er kjempestor, solid og med høyt jerninnhold, og med et flytende lag rundt. Merkur som helhet består omtrent av 70 % metaller og 30 % silikater.

Merkurs indre oppbygning. Bilde: Wikipedia Commons

2. Merkur har ingen måner.

Merkur og Venus er de eneste planetene i solsystemet som ikke har måner.

3. Merkur er den minste planeten i solsystemet.

Merkur er veldig liten. Den er bare litt større enn Månen vår. Og det finnes faktisk to måner i solsystemet som er større enn Merkur – Ganymedes og Titan.

Steinplanetene i solsystemet vårt vist i riktig størrelsesforhold. Avstanden mellom dem er ikke riktig skalert. Fra venstre: Merkur, Venus, Jorden og Mars. Bilde: NASA

4. Merkur er den innerste planeten i solsystemet.

Mens Jorden befinner seg 1 astronomisk enhet (1 AU = 149 597 871 km) unna Solen, befinner Merkur seg i en avstand på ca. 0,4 AU fra Solen. Der er Solens gravitasjonsfelt vesentlig sterkere. Temperaturen og strålingen som en planet mottar fra Solen i denne avstanden er også mye sterkere.

Planetene i solsystemet vårt vist i riktig størrelser i forhold til hverandre og i riktig rekkefølge fra Solen. Avstanden mellom planetene er ikke i riktig skala. Bilde: Wikipedia Commons

5. Merkur har en spesiell bane.

Merkur har en helt unik bane sammenlignet med de andre objektene i solsystemet vårt, av flere grunner. Merkur er for eksempel bundet til Solen i en såkalt 3:2-resonansbane. Sett i forhold til stjernene roterer Merkur rundt sin egen akse nøyaktig tre ganger for hver andre runde rundt Solen. Sett i forhold til Solen roterer Merkur rundt seg selv én gang per andre Merkur-år, så en observatør på Merkur vil derfor oppleve bare ett døgn per to år. Et døgn på Merkur varer omtrent 176 jorddøgn, mens året varer 88 jorddøgn.

Merkur har den mest eksentriske banen i solsystemet. Det betyr at Merkur har den banen med størst avvik fra å være en sirkel. I Merkurs ellipseformede bane varierer avstanden fra Solen fra 46 000 000 til 70 000 000 km i løpet av et baneomløp.

Merkurs bane «roterer» rundt Solen etter hvert som tiden går, illustrert nedenfor. Flere effekter gjør at dette skjer med banene til objektene i solsystemet. Men Merkur er unik – den roterer på en måte som ikke kan beskrives av Newtons gravitasjonslov. Først trodde man at det kanskje fantes en ukjent planet mellom Merkur og Venus som påvirket Merkur slik at det ble sånn. Denne planeten, som fikk kallenavnet Vulcan, fant man aldri. I ettertid har vi funnet ut at for å forstå oss på Merkurs bane, trengs relativitetsteorien! Dette skyldes at Merkur er så nærme Solen, hvor gravitasjonsfeltet er relativt sterkt.

Illustrasjon av hvordan Merkurs bane roterer rundt Solen over tid. Bilde: Wikipedia Commons

6. Merkur har nesten ikke atmosfære og et svakt magnetfelt.

Fordi Merkur er så liten og heit, klarer ikke planeten å holde på særlig med atmosfære over tid. Merkur har i stedet en tynn såkalt eksosfære som inneholder litt hydrogen, helium, oksygen, m.m. Men denne eksosfæren er ikke stabil. Den både mister og tar til seg atomer fra ulike kilder. Den får sannsynligvis tilskudd av atomer fra solvinden, før de forsvinner ut i verdensrommet igjen.

På tross av at Merkur er liten og roterer sakte, ser Merkur ut til å ha et globalt magnetfelt. Det har riktignok bare 1,1 % av styrken til Jordens magnetfelt.

7. Merkur opplever de mest dramatiske temperatursvingningene av planetene i solsystemet.

På Merkur varierer temperaturen fra 400 °C på dagsiden og synker til nesten –200 °C på nattsiden. Dette betyr at Merkur opplever de mest dramatiske temperatursvingningene mellom dag og natt av alle planetene i solsystemet. Dette skyldes den svært tynne atmosfæren, som ikke kan holde på varme. Dersom atmosfæren hadde vært tykkere, kunne Merkur spart på litt av varmen den mottar fra Solen. Da kunne den fordelt varmen rundt i atmosfæren, både på dagsiden og nattsiden, slik at gjennomsnittstemperaturen ble høyere og temperatursvingningene mindre.

8. Det finnes is på Merkur.

Selv om temperaturen på Merkurs dagside kan bli ekstremt høy, er det gjort observasjoner som tyder på at det finnes is på Merkur. Isen finner man i dype kratre nær polene som aldri blir truffet av sollys direkte, hvor temperaturen derfor kan holde seg så lav som –170 grader.

Radarbilde av Merkurs nordpol. De gule områdene er ikke faktisk gule – disse områdene er kunstig fargelagt for å illustrere områder som er svært reflekterende. Høy refleksjon indikerer tilstedeværelsen av is. Bilde: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington/National Astronomy og Ionosphere Center, Arecibo Observatory

9. Merkur er vanskelig å observere.

Merkur befinner seg alltid nærme Solen på himmelen – maksimalt 28° unna – på grunn av dens tette bane rundt Solen. Merkur er derfor vanskelig å observere fra Jorden fordi den drukner i lyset fra Solen. Du kan se Merkur i en svært kort periode nær horisonten rundt skumringen om morgenen eller kvelden. Merkurs lysstyrke varierer mellom en tilsynelatende størrelsesklasse på –2,6 (mer lyssterk enn Sirius, den sterkeste stjernen på himmelen) og rundt +5,7 (knapt synlig med det blotte øyet).

Merkur kan også ses når den passerer solskiven i en såkalt Merkur-passasje. Dette fenomenet inntreffer omtrent hvert syvende år.

Bildeserie som viser Merkur mens planeten passerer solskiven under Merkur-passasjen i mai 2016. Bilde: NASA’s Goddard Space Flight Center/SDO/Genna Duberstein

Akkurat som med Månen og Venus, kan vi se faser på Merkur.

Vanskelighetene med å observere Merkur fra Jorden, gjør at det er begrenset hvor mye vi kan lære om denne planeten med teleskopene vi har her. For å lære mer må vi faktisk reise dit.

10. Vi har bare besøkt Merkur to ganger.

Første gang vi besøkte Merkur var med Mariner 10 (NASA) i 1974. Deretter ble planeten besøkt på ny av Messenger (NASA) i 2011–2015. Mariner 10 fløy forbi Merkur flere ganger, mens Messenger gikk i bane rundt planeten. Hvis alt går etter planen, skal romfartøyet BepiColombo (ESA/JAXA), som skytes opp i oktober 2018, ankomme Merkur i 2025.

Det er utfordrende å besøke Merkur fordi gravitasjonskraften øker desto nærmere Solen man reiser. Romfartøyet må derfor deakselerere etter hvert som det nærmer seg Merkur, for ikke å bli trukket inn av Solens gravitasjonskraft. Merkur beveger seg dessuten i et litt annet baneplan enn Jorden, som krever ekstra drivstoff for romfartøyet å komme inn i.

* * *

Kan du noen kule fakta om Merkur? Del gjerne i kommentarfeltet!

Jeg har tidligere skrevet to innlegg i «10 fakta om»-serien: Solen og Jorden!

Les mer:

  • Merkur (Store norske leksikon)
  • Mercury (NASA Solar System Exploration)

Hovedbilde: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Relaterte innlegg

Kommentarer

  1. Are vig sier:

    Mercury er en påhengsmotor!

  2. nina sier:

    kult

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.