Romteknologi brukes ikke bare i verdensrommet. Selv teknologien bak romdrakten har hatt nytteverdi her på Jorden.

Alle tiårene med romfart har ført til en rekke såkalte «spin-offs». Dette er romteknologi som har vist seg å ha nytteverdi også for livet på Jorden. Dette kan være innen robotikk, helse og medisin, transport, sikkerhet og informasjonsteknologi, industriproduksjon, energi og miljø, og innen vanlig forbruksartikler. I en ny innleggsserie skal jeg ta for meg eksempler på konkrete spin-offs. Denne gangen skal det handle om hvilke nytteverdi som har kommet ut av romdrakten.

Hva slags teknologi finnes i romdrakten?

Verdensrommet er ikke et sted hvor mennesker trives uten videre. Det er det blant annet ekstreme temperaturer, man er utsatt for farlig stråling, og man er omgitt av vakuum som man ikke kan puste i. Da trenger man noe å pakke seg inn i som holder en i live. Nemlig romdrakten!

Romdrakten må være laget i et materiale som tåler å bli truffet av bittesmå biter med romsøppel, samt beskytte mot farlig stråling. Romdrakten må også stå for nødvendig forsyninger av oksygen, riktig trykk, samt oppvarming og nedkjøling. Samtidig som romdrakten skal gjøre alt dette, må den ikke hindre astronautens bevegelighet og fingerferdigheter for mye.

Romdrakten er med andre ord ikke et enkelt klesplagg. Det er heller en form for moderne rustning som er livsnødvendig for at vi skal kunne sende mennesker ut i rommet.

Eksempler på utviklingen av romdrakten, utstilt ved NASA Kennedy Space Center. Bilde: Cameron Flanders

Videreføring av romdraktteknologi

Her er noen eksempler på hva romdraktteknologi er blitt brukt til eller ført til:

• Nedkjølende klesplagg: Allerede i 1982 kom The Cool Vest. Dette er en lett vest som reduserer temperaturen til et menneske, og brukes for eksempel i industrien hvor folk jobber i varme situasjoner som ellers vil oppleves ubehagelige. Vesten kan også brukes til å senke temperaturen til mennesker med en bestemt type ektodermal dysplasi, samt begrense effekten av varmerelaterte symptomer hos mennesker med multippel sklerose. Det er også blitt utviklet andre klesplagg basert på romdraktens nedkjølende teknologi, slik som hodeplagg til helikopterpiloter og for nedkjøling av hjernen for å lindre symptomer i forbindelse med ulike hjernesykdommer og hjerneskader. Det er også blitt lagd nedkjølende plagg til soldater som opererer i varme ørkenområder.
• Varme- og flammemotstandsdyktig stoff: NASA valgte å fokusere hardt på å finne erstatninger for brennbare stoff etter brannulykken som førte til at astronautene med Apollo 1 omkom. Etter at NASA begynte å bruke polybenzimidazole-fiber, har bruken spredt seg til blant annet utstyr til brannmenn og hæren, samt i flyseter.
• Gassmasker: I tillegg til at det er blitt utviklet gassmasker som brukes av den amerikanske hæren, er det blitt utviklet en gassmaske for sivil bruk, kalt SCape Hood™. Den er designet for å kunne passe alle og ser ut som en form for plastsekk som dekker hodet.
• Tekstiler for ekstreme situasjoner: Stoffmaterialet brukt i romdrakter er sterkt, motstandsdyktig mot UV-stråler, og lar nesten ikke gasser slippe igjennom. Stoffet har derfor funnet veien til såkalte «lighter than air»-fartøy, som blimper, aerostater og luftskip. Stoffet har også blitt brukt i kollisjonsputer som sørger for myk landing av romfartøy på Mars.
• Tryggere farmasøytisk industri: Det er blitt designet en type forseglingssystem, kalt DoverPac, som blant annet beskytter arbeidere som jobber med svært aktive ingredienser i pulverform når de lager medisiner. Systemet har også bidratt til å effektivisere arbeidet med medisiner.

Les mer om spin-offs fra romdrakten blant annet her (NASA) og her (ESA). Vet du om noen flere interessante eksempler på bruk av romdraktteknologi?

* * *

Les mer:

• Celebrating 50 Years of Spacesuits, Featuring the Early Pressure Suits (nasa.gov)
• For å lære mer om spin-offs fra NASA-teknologi, kan du utforske spinoff.nasa.gov 😉

Hovedbilde: bakgrunnsbildet viser Astronaut Edward H. White II (NASA)