10 fakta om Jorden

Bli litt bedre kjent med planeten vår.

Denne uken er det Earth Day, så jeg tenkte det passet å lade opp med noen fakta om Jorden, den fineste planeten i universet! ❤ For astronomer er det fort gjort å fokusere på alt det som foregår utenfor Jorden og glemme vår egen planet. Da er det fint å ta en pause fra det enorme universet og alt som finnes der ute i blant, og ta et blikk på det astronomiske objektet som er oss nærmest og som har størst betydning for oss.

1. Jorden ble til for rundt 4,5 milliarder år siden

Jorden og de andre planetene ble dannet for rundt 4,5 milliarder år siden. Dette foregikk i en støvskive som omga Solen da den var en ung stjerne. I denne skiven klumpet støvet seg sammen på forskjellige steder og ble til planeter. En slik støvskive kalles en protoplanetarisk skive. Nedenfor er det beste bildet vi har av en protoplanetarisk skive rundt en annen stjerne. Du kan se flere fascinerende og ferske bilder av slike støvskiver her.

Den protoplanetariske skiven som omgir den unge stjernen HL Tauri. De mørke ringene i skiven er sannsynligvis steder hvor planeter er i ferd med å klumpe seg sammen og rydde banene for støv. Bilde: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)

I begynnelsen var solsystemet et kaotisk sted. Jorden ble stadig bombardert av stein- og støvklumper som føk rundt omkring. Etter hvert roet dette seg ned, blant annet med hjelp fra massive Jupiter som trakk mange av støvklumpene til seg med sitt sterke gravitasjonsfelt eller slang dem ut av solsystemet slik at det kunne bli ryddigere her litt fortere. Det var først når Jorden ikke ble bombardert noe særlig lenger at liv kunne få roen over seg til å begynne sin fremtreden.

2. Jorden er en steinplanet

Jorden består hovedsakelig av jern og silikatbergarter, og har en solid overflate. Jorden er derfor kategorisert som en steinplanet. (Gassplaneter består i stor grad av hydrogengass og har ikke en solid overflate.)

Inni Jorden (og de andre steinplanetene) finner vi forskjellige lag. De forskjellige lagene kan røft deles inn i følgende lag (fra sentrum og utover): den indre kjernen, den ytre kjernen, mantelen (som igjen kan deles inn i flere deler) og jordskorpen.

Jordens forskjellige lag. Bilde: Wikipedia Commons

Helt innerst i jordkloden finner vi en solid, indre kjerne som er 70 % av størrelsen til Månen. Den består av jern, nikkel og noe andre grunnstoffer. Her er temperaturen 5430 °C, i likhet med Solens overflate.

Den indre kjernen er omgitt av en ytre kjerne av væske av jern og nikkel. Det er bevegelser i denne væsken som genererer Jordens magnetfelt. Varmen fra den ytre kjernen blir transportert til mantelen som ligger utenfor. Etter hvert som energi flyttes fra den ytre kjernen, fryser det innerste laget av den ytre kjernen slik at den solide, indre kjernen blir større etter hvert som tiden går (men bare med ca. 1 mm i året).

I mantelen foregår det en sakte konveksjon av materiale, som skal henge sammen med bevegelsen av de tektoniske platene. Jordskorpen skiller seg fra mantelen ved at den består av litt andre grunnstoffer. Jorden har to typer jordskorper som har ulike kjemiske sammensetninger og egenskaper: kontinentskorpe og havskorpe.

Jordens overflaten er ganske okkupert, med fjell som strekker seg opp til 9 kilometer over havet og havdyp som strekker seg ned til 200 kilometer under havoverflaten.

3. Jorden har en relativt tykk atmosfære
Jordens atmosfære. Figur: Wikipedia Commons

Atmosfæren er et lag av gasser (som vi kaller luft) som omkranser Jorden. Atmosfæren består hovedsakelig av nitrogen (78 %) og oksygen (21 %). Det er Jordens gravitasjonsfelt som sørger for at disse gassene ikke bare forsvinner ut i verdensrommet.

Atmosfæren skaper et atmosfærisk trykk på Jorden som gjør det mulig for vann å eksistere på overflaten, som igjen gjør det mulig for liv å eksistere her. Hele 71 % av Jordens overflate er dekket av vann. Atmosfæren blokkerer en mengde farlig stråling fra Solen, samtidig som den absorberer og holder på varme. Fordi atmosfæren kan holde på varme, holder temperaturen på kloden seg nokså jevn. Mens på planeter eller måner uten atmosfære vil det være stor temperaturforskjell på dag- og nattside.

Atmosfæren har ikke en tydelig yttergrense – den blir tynnere jo høyere opp du beveger deg i den. Verdensrommet er definert til å begynne ved 100 kilometers høyde, kalt Kármán-linjen. Ved denne høyden er atmosfæren så tynn at det ikke er mulig å fly med vanlig fly.

På grunn av Jordens relativt tykke atmosfære, trenger vi romteleskoper når vi skal studere universet utenfor. For når lyset fra fjerne himmelobjekter passerer gjennom atmosfæren vår, vil turbulens i atmosfæren gjøre at vi ikke ser objektene like klart når vi ser på dem gjennom bakketeleskoper. Noen bølgelengdeområder blir dessuten absorbert fullstendig i atmosfæren slik at disse lysbølgene ikke kan nå frem til bakketeleskoper i det hele tatt. Ved å ha romteleskoper kan vi utforske en rekke astronomiske fenomener som vi aldri ville kunnet oppdage fra bakken!

Illustrasjonen viser hvilke bølgelengdeområder av lys som kan nå frem til bakken, såkalte atmosfæriske vinduer. Figur: NASA/Wikipedia Commons
4. Jorden mottar energi fra Solen – på godt og vondt

Solen sender ut enorme mengder energisk stråling hvert sekund. Denne strålingen varmer opp Jorden og sørger for at planter kan drive med fotosyntese. Fotosyntese er i stor grad ansvarlig for produksjonen og tilførselen av oksygen til atmosfæren vår, og står for organiske forbindelser og energi som er nødvendig for livet på Jorden.

I blant sender Solen ut kraftige solstormer som kan treffe Jorden. Heldigvis har Jorden et magnetfelt som beskytter oss fra mye av det. Dette manifesterer seg i form av nordlys og sørlys. Den kraftige strålingen kan være ødeleggende for romfartøy som befinner seg i rommet og helsefarlig for astronauter, da spesielt astronauter som skal reise til for eksempel Månen eller Mars. I de sterkeste tilfellene kan strømnett på Jorden bli slått ut.

Jordens magnetfelt beskytter oss mot farlig stråling fra Solen. Illustrasjon: NASA/GSFC/SOHO/ESA
5. Jorden har massevis av liv på seg!

Jorden er foreløpig det eneste stedet i universet hvor vi har oppdaget liv. Og det finnes utrolig mange forskjellige livsformer her! Alt fra små, enkle bakterier til kompliserte, intelligente skapninger.

De første livsformene skal ha dukket opp allerede ca. 200 millioner år etter at Jorden ble dannet. Med tanke på at Jorden har eksistert i 4,5 milliarder år, er dét ganske kort tid. Siden den gang har det utviklet seg utallige arter.

Tidslinje for utviklingen av liv på Jorden, gitt i antall milliarder år. Bilde: Wikipedia Commons

Ved å studere livet på Jorden, kan vi få en pekepinn på hva vi bør lete etter for å finne liv andre steder i universet. Vann er for eksempel helt essensielt for livet på Jorden. Og 95 % av livet her består av seks byggeklosser: karbon, hydrogen, nitrogen, oksygen, fosfor og svovel. Det er derfor naturlig å lete etter planeter som har vann og forekomster av disse grunnstoffene.

6. Jorden har forskjellige årstider

Jorden roterer rundt sin egen akse i løpet av ett døgn mens den går i bane rundt Solen i løpet av ett år. Rotasjonsaksen står ikke vinkelrett på omløpsbanen, men tipper litt over på siden med rundt 23 grader.

Når Jorden går i bane rundt Solen, vil rotasjonsaksen peke i forskjellig retning avhengig av hvor i baneomløpet Jorden befinner seg. Når rotasjonsaksen (sett fra den nordlige halvkule) peker mot Solen, har vi sommer. Når rotasjonsaksen peker vekk fra Solen, har vi vinter.

Årstiden vi befinner oss i, er avhengig av hvilken retning Jordens rotasjonsakse peker i forhold til Solen. Figur: Wikipedia Commons

Jordens omløpsbane er ikke en perfekt sirkel, men er litt sammenklemt. Det betyr at Jorden ikke har en fast avstand til Solen som den følger gjennom hele året. Om vinteren er Jorden nærmere Solen, mens om sommeren er Jorden lenger unna. Det er retningen som rotasjonsaksen peker i som avgjør årstidene, ikke Jordens avstand til Solen.

7. Jorden har én måne

Månen er Jordens eneste naturlige satellitt. Månen er den naturlige satellitten i solsystemet som er størst relativt til planeten sin med en diameter på rundt 1/4 av Jordens diameter.

Månen påvirker Jorden gjennom sin tyngdekraftspåvirkning. Månen bidrar til tidevann som skaper sirkulasjon i havene, som kan ha hatt innvirkning på hvordan livet på Jorden har utviklet seg. Månen stabiliserer dessuten Jordens rotasjonsakse, og bidrar til å sakke ned Jordens rotasjon. Hadde det ikke vært for Månen, ville altså Jorden rotert fortere og rotasjonsaksen ville vinglet rundt (mer enn den allerede gjør).

Månen virker relativt nærme oss, men i realiteten er den overraskende langt unna:

Størrelsen på Jorden og Månen, og avstanden mellom dem vist i riktig størrelsesforhold. Figur: Wikipedia Commons
8. Jorden er hele tiden i endring

En steinplanet kan høres ut som et sted hvor det ikke foregår mye endringer. Men Jorden er langt ifra et rolig sted. Tektoniske plater og kontinenter flytter på seg, de magnetiske polene kan bytte plass, himmelretningen som Jordens rotasjonsakse peker i endrer seg sakte, istider kommer og går, osv.

I tillegg er det de menneskeskapte endringene som at polene smelter, arter utryddes, klimaet endrer seg, havnivået stiger, osv. Du kan følge noen av klimaendringene på NASAs nettside Global Climate Change.

9. Jorden danner grunnlaget for definisjonen av «den beboelige sonen»

Når astronomer finner planeter rundt andre stjerner enn Solen, såkalte eksoplaneter, er det alltid veldig fokus på om planetene ligger i stjernens beboelige sone eller ikke. Jorden befinner seg i den beboelige sonen rundt Solen – det er derfor vi kan leve her.

Den beboelige sonen (også kalt Gullhårsonen) er de banene rundt en stjerne hvor gjennomsnittstemperaturen er slik at planeter kan ha flytende vann på overflaten. Planeter som er nærmere stjernen enn dette vil få fordampet vannet sitt. Planeter som er lenger unna stjernen enn dette vil oppleve at vannet fryser.

Diagrammet viser hvor langt den beboelige sonen strekker seg for et utvalg stjerner, med Solen nest øverst. Hvor lang unna stjernen den beboelige sonen ligger, er avhengig av hva slags stjerne det er snakk om. Figur: Wikipedia Commons

Men det handler ikke bare om avstanden til stjernen. Hvor mye av strålingen fra stjernen en planet holder på, vil være avhengig av atmosfæren til planeten. En viktig faktor i definisjonen av den beboelige sonen er derfor at planeten må ha tilstrekkelig atmosfærisk trykk. Nærmere bestemt et jordlignende atmosfærisk trykk.

Når vi sier at en eksoplanet befinner seg i den beboelige sonen rundt en annen stjerne, er dette bare gitt hvis planeten har en atmosfære tilnærmet lik Jordens atmosfære. Og dét vet vi ikke nødvendigvis! Den beboelige sonen er med andre ord et ganske røft estimat på hvor forholdene kan ligge til rette for liv andre steder i universet. For eksempel ligger Mars innenfor den beboelige sonen rundt Solen (se bilde ovenfor), men Mars har en veldig tynn atmosfære sammenlignet med Jordens.

10. Jorden kommer til å bli slukt av Solen i fremtiden

På et eller annet tidspunkt er jordkloden dømt. Når Solen om rundt fem milliarder år har brukt opp hydrogenet i kjernen sin, vil den blåse seg opp til en rød kjempe som er så stor at den vil sluke Jorden. Nå er det ikke sikkert at menneskeheten evner å overleve så lenge uansett. Men hvis vi klarer det, bør vi tenke på et annet sted å bosette oss innen den tid.

Datamodeller anslår at Solen vil utvide seg til å bli et sted mellom 1 AU (astronomisk enhet) og 2 AU i diameter, hvor Jordens omløpsbane befinner seg ved 1 AU. Merkur og Venus vil bli slukt, mens det er noe usikkerhet om nøyaktig hva som vil skje med Jorden. Enten vil Jorden bli slukt med en gang, eller så vil Solen skyve Jordens bane litt utover hvor den vil overleve litt til før banen med tiden forfaller slik at Jorden forsvinner inn i Solen. Sluttresultatet er uansett det samme, og Jorden vil ha blitt ubeboelig i god tid før den faktiske oppslukingen.

Solen nå (den lille prikken i sentrum av bildet) og senere når den er blitt en rød kjempe, hvor den kan få en diameter så stor som 2 AU. Illustrasjon: basert på figur fra Wikipedia Commons

* * *

Kan du noen kule fakta om Jorden? Del gjerne i kommentarfeltet! ?

Hovedbilde: Pexels

Relaterte innlegg

Én tanke om «10 fakta om Jorden»

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.