Hubbleteleskopet har observert den fjerneste individuelle stjernen noen sinne!
Den varme, blå kjempestjernen som Hubbleteleskopet har observert, eksisterte så tidlig som 4,4 milliarder år etter universet ble til – det vil si for rundt 9 milliarder år siden. Astronomer har observert galakser som eksisterte enda tidligere enn dette før (rekorden er på rundt 400 millioner år etter big bang) og galakser består jo blant annet av stjerner. Men dette er første gangen man har klart å observere en individuell stjerne så langt unna. Stjernen har fått kallenavnet Ikaros. Denne stjernen er 100 ganger lenger unna enn tidligere observerte individuelle stjerner (ser man bort fra supernovaer). Ved å studere så fjerne stjerner, kan vi lære mer om noen av de første stjernene i universet.
Lysets reise gjennom universet
Tid og avstand henger sammen i astronomien. Jo lenger utover i universet vi ser, desto lenger tilbake i tid ser vi. Det er fordi lys bruker tid på å reise gjennom universet.
For eksempel tar det rundt åtte minutter for Solens lys å nå frem til jordkloden. Så vi ser Solen slik den så ut for åtte minutter siden. Solen er riktignok veldig nærme, så for fjernere himmelobjekter kan det ta millioner til milliarder av år for lyset å nå frem til oss, og vi ser dem da slik de så ut for millioner til milliarder av år siden.
Jo lenger unna et objekt er, desto mer lyssvakt vil det se ut. Det er derfor vanskelig å observere veldig fjerne objekter. Ved å benytte et fenomen som kalles mikrogravitasjonslinsing (jeg har skrevet mer om dette her), blir lyset fra fjerne objekter forsterket slik at det blir lettere for oss å få øye på. I Ikaros’ tilfellet, ble lyset fra stjernen forsterket hele 2000 ganger! Denne effekten skyldes det sterke gravitasjonsfeltet til objekter som ligger mellom oss og stjernen, blant annet galaksehopen MACS J1149.5+2223, som bøyer og forsterker lyset fra objekter som ligger bak. Dette gjør også at lyset fra den ene stjernen kan ses flere steder på himmelen!
Bildekollasj som viser plasseringen av den fjerneste stjernen som noen gang er observert. Vi kan observere den midlertidig på grunn av en heldig plassering av himmelobjekter som forsterker lyset fra stjernen. Bilde: NASA, ESA og P. Kelly (University of California, Berkeley)
En tilfeldighet
Det offisielle navnet til stjernen er MACS J1149+2223 Lensed Star 1. Kallenavnet Ikaros er etter karakteren med samme navn fra gresk mytologi som fløy så nærme Solen at vingene hans smeltet. Stjernen Ikaros er bare synlig for oss fordi den er blitt midlertidig ekstra forsterket. Vanligvis vil den være forsterket rundt 600 ganger som følge av galaksehopen som ligger foran den, mens nå er den blitt midlertidig ytterligere forsterket på grunn av en stjerne på størrelse med Solen som passerte rett foran Ikaros, sett fra vår posisjon.
Det kan hende at vi kan få en enda bedre titt på stjernen etter hvert. Det antas at den kan forsterkes så mye som 10 000 ganger når andre stjerner passerer foran den.
Den fjerne stjernen ble oppdaget da astronomene skulle studere supernovaen SN Refsdal som befinner seg i samme område på himmelen, oppkalt etter den norske astronomen Sjur Refsdal. Sannsynligvis eksisterer ikke stjernen Ikaros lenger nå, ettersom blå kjempestjerner ikke forventes å kunne leve i hele 9 milliarder år.
Det nye funnet er oppsummert i denne videoen:
Les mer:
Hovedbilde: NASA/ESA m.fl.
