10 fakta om Solen

Det er en så fin og solfylt dag i dag, så jeg fikk lyst til å skrive litt om Solen.

Det er fort gjort å glemme at Solen er et astronomisk objekt. Solen er en stjerne på lik linje med de andre lyspunktene på nattehimmelen, men fordi Solen drukner alle de andre stjernene i sitt lys, virker det nesten som om Solen eksisterer separat fra resten av stjernehimmelen. Det som er så praktisk med Solen er at den er en stjerne som ligger veldig nærme oss, noe som gir oss fantastiske muligheter til å lære om stjerner i detalj.

1. Solen er 109 ganger større enn Jorden i diameter

En så enorm diameter betyr at det er plass til rundt 1,3 millioner (!) jordkloder inni Solen.

Solen og planetene vist med riktig størrelsesforhold. Avstandene i illustrasjonen er mye kortere enn i virkeligheten. Skulle hele Solen vært med i bildet, hadde steinplanetene blitt forsvinnende små i forhold. Bilde: Wikipedia Commons
2. Solen står for 99,86% av den totale massen i solsystemet vårt

Massen til planetene er fordelt på følgende måte (hvor Jupiter og Saturn står for mesteparten):

Figur: Wikipedia Commons
3. Solen inneholder hovedsakelig hydrogen og helium

I Solen er en ball av gass som består av rundt 73 % hydrogen og 25 % helium. I tillegg finnes det litt av tyngre grunnstoffer, slik som oksygen, karbon, neon og jern. Gassplanetene består også i stor grad av hydrogen og helium.

4. Solen produserer energi ved å fusjonere hydrogen til helium i kjernen

I kjernen er temperaturen på rundt 15 millioner grader celsius. Fotoner (lyspartikler) som dannes i fusjonsprosessen anslås å bruke er sted mellom 10–170 tusen år på å transporteres fra Solens kjerne, gjennom de ulike sonene inni Solen, og frem til Solens overflate. Fra overflaten bruker fotonene bare åtte minutter på reisen til Jorden. Det er med andre ord gammelt lys vi mottar fra Solen.

Solens oppbygning. Illustrasjon: Wikipedia
5. Solen har mange forskjellige lag

Solens mange lag (kjerne, strålingssone, konveksjonssone, fotosfære, kromosfære, osv.) er vist i figuren ovenfor. Disse lagene har forskjellige funksjoner og temperaturer. Fotosfæren er det vi ser som Solens «overflate» når vi ser på Solen. Men fordi Solen er lagd av gass, har den ikke en overflate som det går an å stå på slik som Jorden har.

Det kaldeste laget i Solen er rett over fotosfæren hvor temperaturen er på rundt 4100 grader. Den varmeste regionen er koronaen hvor temperaturen kan ligge på rundt 20 millioner grader. Solfysikere ved Universitetet i Oslo jobber med å finne ut hvorfor det er så innmari varmt utenfor Solen (!).

Ved å observere Solen i forskjellige bølgelengder, kan astronomer studere de forskjellige lagene og aktivitetene som foregår der:

Solen sett i ulike filtre. Trykk på bildet for å lese mer. Bilde: Solar Dynamics Laboratory.
6. Solens aktivitetsnivå har en syklus på 11 år

I løpet av en periode på rundt 11 år gjennomgår Solen en endring i sitt aktivitetsnivå. Det inkluderer endringer i nivået av solstråling, hvor mye materiale Solen kaster ut i solsystemet, antall solflekker, osv. Stort antall solflekker henger sammen med høyt nivå av solstråling. Solens aktivitetsnivå ser ikke ut til å være en viktig bidragsyter i klimaendringene på Jorden.

Vi befinner oss nå i syklus 24 som hadde sitt aktivitetsmaksimum i april 2014 (syklusene er blitt holdt øye med siden 1755).

Solens syklus. Bilde: David Hathaway, NASA, Marshall Space Flight Center.
7. Solflekker er kalde, midlertidige fenomener på Solens overflate

Solflekker er områder med spesielt konsentrert magnetfelt. Solflekker ser mørke ut fordi de er kaldere enn den omkringliggende gassen. De er fortsatt flere tusen grader varme, men omgivelsene er flere tusen grader varmere enn solflekkene igjen.

Solflekker oppstår hovedsakelig i nærheten av ekvator på Solen. De dannes gjerne i par hvor hvert av medlemmene i paret har motsatt magnetisk polaritet. Hvor mange solflekker som er tilstede, henger sammen med Solens syklus. Solflekkene kan eksistere i noen dager til flere måneder, før de forsvinner. De er mulig å se ute teleskop (men pass på å beskytte øynene godt nok!).

Bilde: NASA Goddard Space Flight Center
8. Solen er i middelalderen

Solen har levd i 4,6 milliarder år og forventes å fortsette på samme måte i rundt fem milliarder år til. Solen i sitt nåværende stadium kalles gjerne en gul dvergstjerne eller gul hovedseriestjerne. Når Solen kommer til sine eldre dager, vil den vokse i størrelse og bli kaldere, og blir da til en rød kjempestjerne.

Solen i dag (hovedseriestjerne) og i fremtiden (rød kjempe). 1 AU tilsvarer omtrentlig avstand mellom Solen og Jorden. Bilde: Wikipedia Commons
9. Solen roterer rundt sin egen akse én gang per 25 jorddøgn (ved ekvator)

Fordi Solen er en ball av gass fremfor å være en fast klump slik som Jorden, roterer ikke alle delene av overflaten like fort. Dette kalles differensiell rotasjon. Det samme fenomenet kan ses hos gassplaneter. Ved ekvator roterer Solen én gang per 25 jorddøgn, mens det tar rundt 34 jorddøgn nærmere polene.

Differensiell rotasjon. Trykk på figuren for å lære mer. Figur: ESA
10. Solen er 13 milliarder ganger mer lyssterk enn den mest lyssterke stjernen på nattehimmelen sett fra Jorden

Hvor lyssterk en stjerne ser ut, er avhengig av avstanden den observeres i. Solen er veldig mye nærmere Jorden enn alle andre stjerner, og vil derfor oppleves mer lyssterk på himmelen. Dersom du kunne sett Solen og stjernen Sirius samtidig på himmelen, vil Solen se 13 milliarder ganger mer lyssterk ut fordi den er så nærme.

(Hvor lyssterk en stjerne er i virkeligheten, er noe annet. Da må man sammenligne stjernene som om de befant seg i like stor avstand fra oss. Gjør man det, vil man se at Sirius er rundt 25 ganger mer lyssterk enn Solen.)

* * *

Kjenner du til noen kule fakta om Solen? Del gjerne i kommentarfeltet ?

Hovedbilde: NASA/SDO

Relaterte innlegg

3 tanker om «10 fakta om Solen»

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.